Lavere inntektsvekst i norske byer

- Inntektsveksten har faktisk vært lavere i byene enn i distriktene. I snitt har inntektsgapet mellom by og land blitt mindre de siste førti årene, forteller professor Jørn Rattsø.

Han har analysert kommuner og arbeidsmarkedsregioner i perioden 1972-2008.

Over tid minsker inntektsforskjellene mellom by og distrikter, med unntak av Stavanger, viser forskningsprosjekt. (Foto: Shutterstock)  

Folk flest bor i byer

Rattsø påpeker at utdanningsnivået er mye høyere i storbyene. Ungdommen drar til byene for utdanning og blir der. Byene er blitt til pressområder hvor næringslivet kjemper om arbeidskraft og kompetanse.

Norge har samme befolkningsvekst og vekst i utdanningsnivået i byene som andre europeiske land.

- Byene har altså hatt sterkest vekst i antall innbyggere, men ikke i inntekt?

- Ja, vi trodde at veksten i folketall skulle bidra til inntektsvekst. Mer folk og bedrifter gir grunnlag for bredere arbeidsmarkeder, mer spesialisering og bedre mulighet til å lære av hverandre. Både folk og bedrifter har fordeler av tett samboerskap, sier Rattsø.

Redusert med tretti prosent

Professor Jørn Rattsø, NTNU (Foto: NTNU) Inntektsnivået ligger fortsatt høyere i byregioner enn i distriktene. Det er utviklingen over tid som overrasker Rattsø. Om utviklingen fortsetter, vil by og land nærme seg hverandre. Han trekker frem Oslo-regionen som eksempel.

- I 1970 lå inntektsnivået nesten 70 prosent over gjennomsnittet i landet. I dag er forskjellen redusert til rundt 40 prosent. Med unntak av Stavanger, har byregionene nærmet seg distriktene. Det er overraskende at byene ikke kan varte opp med mer inntektsvekst.

Ifølge Rattsø virker det som om utdanning ikke gir særlig avkastning på regionnivå.

- Vi vet at utdanning gir lav avkasting for den enkelte, på grunn av Norges jevne lønnsnivå.

- Det er vel ikke bare folk med høy utdannelse som havner i byene?

- Storbyene har flest innbyggere med høy utdannelse, men også flest innbyggere med lav inntekt. Inntektsforskjellene er faktisk større innenfor byene. Noen vil kanskje si at den økende innvandringen spiller inn. Men betydning av innvandring til landet er først og fremst viktig for Oslo. Det forklarer ikke manglende inntekstvekst i andre storbyer, sier Rattsø.

Vekst i distriktene

- Det må ha skjedd noe positivt på landsbygda også da?

- Folk har i lang tid flyttet fra utkanten, og spesielt ungdommen har flyttet til byen for å utdanne seg. Det er ikke de mest kvalifiserte som blir igjen. Utkant-Norge har to fordeler. For det første kan mange utkantregioner utnytte lokal ressursrikdom. Den rike utkant har næringsliv som utnytter kraft, laks, marine næringer og oljetilknytning. For det andre har vi en stor offentlig sektor med solid lønnsnivå som i enkelte utkanter dominerer arbeidslivet.

"Alle" har utdannelse

Hovedbildet er at utdanningsnivået er blitt utjevnet i perioden Rattsø har undersøkt. Før 1970 var utdanningsnivået mye lavere i landet vårt, og høyere utdanning var enda mer konsentrert til byene.

- Nesten alle tar videregående utdanning, også på bygda. Dessuten er det etablert høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet. Det er også en forklaring på at resten av landet har holdt følge med inntektsutviklingen.

Rattsøs prosjekt er ikke direkte rettet mot å evaluere politikk.

- Men konklusjonen vår om at storbyer og vårt høye utdanningsnivå kaster lite av seg bør være en utfordring både for forskere og politikere, sier Rattsø.

Internasjonal interesse

Rattsø understreker at analyse av utvikling over tid alltid er en metodisk utfordring. De har eksperimentert med ulike modeller for byvekst, statistiske verktøy og estimert årsaksfaktorer.

- Arbeidet har vakt internasjonal interesse. Både europeiske og amerikanske forskere vil gjerne vite hvordan byene i andre land fungerer. Dessverre er norske byer i minste laget for internasjonale sammenligninger, forteller Rattsø.