Tre av de åtte forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ledes av kvinner. Mens menn dominerer blant lederne i forskningsverdenen er situasjonen en helt annen blant FME-ene.
Kvinnelige ledere: (f.v.) Anne Grete Hestnes, Kristin Gulbrandsen Frøysa og Mona Jacobsen Mølnvik. Foto: NTNU, CMR og SINTEF.
– Det er gledelig å se at styrene i FME-ene velger dyktige kvinner som ledere, sier Anne Kjersti Fahlvik, leder for Satsingsdivisjonen i Forskningsrådet, som har ansvaret for FME-ordningen.
Ordningen med forskningssentrene for miljøvennlig energi ble etablert i fjor på områder som er strategisk viktige for Norge: offshore vind, solceller, miljøvennlig kraftutbygging, bioenergi, energibruk i bygninger og CO2-håndtering. Modellen bygger på den mer generelle ordningen Sentre for forskningsrevet innovasjon (SFI) som startet opp i 2006.
– Forskningsrådet har lenge arbeidet for å få flere kvinnelige ledere i forskningssentrene, men det har tatt lenger tid enn vi håpet, sier Fahlvik.
Før FME kom i gang var det langt mellom de kvinnelige lederne. Blant de 21 sentrene for fremragende forskning (SFF) er det nå fire kvinnelige ledere, etter at tre nye kom til i fjor. Det er heller ikke mer enn ett av de 14 sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som har kvinnelig leder.
– En viktig grunn til at man har lykkes bedre for FME-ene er at mange kvinner er opptatt av at det de arbeider med har betydning for samfunnet, sier Dag Kavlie som har fulgt etableringene av både SFI og FME-ene på nært hold.
Denne interessen kommer også til syne ved at energi og miljø har større appell blant kvinner enn mange andre fag på NTNU. På denne fagretningen er det omtrent like mange studenter av begge kjønn.
– Hvis en vil ha flere kvinnelige ledere i forskningsinstitusjonene, må en se mye mer på rekrutteringsnivået enn på toppnivået, sier direktør Kristin Guldbrandsen Frøysa som har toppstillingen i NORCOWE. Selv i hennes eget senter er ingen av lederne av arbeidspakkene kvinner. Forskningen ved FMEene er delt inn i arbeidspakker.
Frøysa tar til orde for at Forskningsrådet og institusjonene må fokusere rekrutteringslaget i forskningsmiljøene. Da er det viktig at de kvinnelige forskerne gjøres mer synlige:
– Dette er veldig viktige rekrutteringsarenaer. Her skjer valgene ofte uten tanke på kjønnsperspektiv og framtidig rekruttering, sier hun.
Kvinnene må også gjøres mer synlige for å få frem flere rollemodeller.
– Se hva som skjedde etter at TV2 begynte med Siri Kalvig og andre kvinnelige meteorologer. Du fikk en endring fra omtrent null til mange kvinnelige meteorologer, sier hun.
At nettopp FME-ene har fått flere kvinnelige ledere enn de øvrige forskningssentrene tror hun kan skyldes at det har vært en mer åpen prosess enn mange andre ansettelser.
– Dermed har du fått kandidater fra et bredere miljø og en reell ekstern rekruttering. Det tror jeg kvinner ofte tjener på, sier Guldbrandsen Frøysa.