Kraftig løft for bioenergi
Bioenergi kan dekke en tredel av verdens energibehov i 2050, sier en av FNs fremste eksperter på bioenergi, André Faaij, som nylig deltok på Forskningsrådets seminar om temaet.
Spenstige vyer for bioenergi både internasjonalt og nasjonalt ble presentert under seminaret på Kongsgården på Bygdøy 30. august. De viktigste norske forskningsmiljøene innen bioenergi presenterte seg, og aktører fra næringslivet fortalte hvilke behov de mener bioenergiforskningen bør dekke i årene som kommer.
Økt internasjonalt samarbeid og tett kopling til Innovasjon Norge, Enova og Transnova blir viktig i årene som kommer, sa divisjonsdirektør Fridtjof Unander fra Forskningsrådet på seminaret. Foto: Sigurd Aarvig
I Norge er forskning på fornybar energi trappet kraftig opp etter klimaforliket i Stortinget, og bioenergi har fått sin del av veksten. Divisjonsdirektør Fridtjof Unander, som leder Forskningsrådets divisjon for energi, ressurser og miljø, opplyser at midlene til bioenergiforskning har økt fra 15 millioner kroner i 2008 til 100 millioner kroner i 2011.
Ferskt fra IPCC
FNs klimapanel IPCC er akkurat nå i ferd med å publisere en rapport om fornybar energi hvor potensialet for bioenergi utgjør ett av kapitlene. Professor André Faaij fra universitetet i Utrecht har vært med i arbeidsgruppen som har skrevet kapittelet, og han presenterte ferske fakta fra rapporten.
En sterk vekst i bruken av bioenergi trenger ikke å komme i konflikt med matproduksjon, understreker professor André Faaij. Foto: Sigurd Aarvig
En hovedkonklusjon er at bioenergi realistisk kan levere 100–300 exajoule energi i 2050, mens det tekniske potensialet er enda høyere. Verdens energiforbruk er i dag 500 exjoule per år. Anslaget hviler imidlertid på en del viktige forutsetninger knyttet til marked og politiske beslutninger. Videre skal energiproduksjonen være bærekraftig og ikke svekke verdens matvareproduksjon. Det skal oppnås blant annet ved å utnytte biomasse som i dag ikke brukes til noe formål, for eksempel skogsavfall, og ved å dyrke opp store områder med myrlendt og saltholdig jord.
– Hovedbudskapet fra hundrevis av studier er at bioenergi kan produseres til en pris som konkurrerer med fossil energi, selv uten karbonavgifter, sa Faaij.
Torrifiering og fermentering
Sentralt i forskningen på bioenergi i Norge står CenBio, som er et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). CenBio holder til i Trondheim og ledes av SINTEF Energi AS, men har Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås som vert.
Torrifiering av trevirke og renseprosesser under produksjon av 2. generasjon biodrivstoff er noen av forskningstemaene ved CenBio. På Campus Ås studeres blant annet enzymenes rolle i prosessen fra cellulose til fermenterbart sukker.
Trondheim har også viktige forskningsmiljø på bioenergi der PFI (Papir- og fiberinstituttet) samarbeider med flere SINTEF-institutter om forskning på biodrivstoff og annen bioraffinering.
Sparer på indrefileten
Borregaard har tatt skrittet fra tradisjonell cellulose- og papirproduksjon og over til moderne bioteknologi. Selskapet hevder å ha verdens mest avanserte bioraffineri og bruker 60 årsverk til forskning og utvikling.
– Vi produserer allerede 20 millioner liter med 2. generasjon biodrivstoff, forteller direktør Gisle Johansen i Borregaard.
Med tanke på at økende produksjon av bioenergi fører til konkurranse om råstoff, understreker Johansen at det er viktig å bruke biomassen optimalt:
– Høykvalitets masse må benyttes bare der det er nødvendig, for øvrig kan lavere kvalitet benyttes. Vi bruker jo ikke indrefilet til å lage pølser!
Argumenter med tyngde
Hans Moss, daglig leder for driftsselskapene i Solør Bioenergi, fikk ny ammunisjon til debatter om bærekraftig bioenergi. Foto: Sigurd Aarvig
Hans Moss, daglig leder for driftsselskapene i Solør Bioenergi, kom til seminaret på Kongsgården for å få faglig påfyll.
– Det er interessant å høre en person med en slik tyngde som André Faaij argumentere for bærekraftig bioenergiproduksjon. Vi må jo svare på spørsmål om det, sier Moss. Selskapet han jobber i, bruker blant annet trykkimpregnert trevirke som råstoff i sitt kraft/varmeanlegg på Kirkenær.
– Ved å høre erfaringer fra de andre aktørene i dag, får jeg bekreftet mange av de samme utfordringene som vi kjenner. Jeg syns det var viktig å være med på et arrangement som dette, sier Hans Moss.
- Publisert:
- 02.09.2011
- Sist oppdatert:
- 02.09.2011
