Norske forskere skal utvikle plast basert på fornybare ressurser. Grantrær kan ende opp som plastemballasje for matvarer.
Fibre fra juletrær blir til miljøvennlig plastemballasje (Foto: Shutterstock)
De fleste matvarene du finner i butikken er pakket i plast. Forskere fra SINTEF jobber nå frem plastløsninger basert på fornybare ressurser.
I prosjektet NanoBarrier skal de sammen med 14 partnere fra hele Europa utvikle plastemballasje som er bionedbrytbart.
Til og med juletrær kan ende opp som plast.
- Nanofibre fra cellulosemasse er sterke og anvendelige, og vi ser nå spennende nye muligheter sammen med plastemballasje. Borregaard som er med i prosjektet leverer slike fibre som kommer fra trær og blant annet fra furu. Disse skal vi bruke for å oppnå nye og bedre emballasjeløsninger, sier Bjørn Steinar Tanem ved NTNU i Trondheim.
Norge er på offensiven i EU-forskningen. Tanem tok initiativ til prosjektet som nå har fått finansiering fra EUs syvende rammeprogram.
Det fireårige prosjektet starter opp i mars 2012. Da blir seniorforsker Åge Larsen ved SINTEF Materialer og kjemi leder for prosjektet.
- Vi skal nyttiggjøre potensialet i nanoteknologien til å optimalisere egenskapene i emballasjen, forteller Larsen.
En av drivkreftene bak prosjektet er at EU ønsker at Europas befolkning skal spise sunnere mat, deriblant fisk og sjømat. Emballasje som holder maten frisk kan bidra til at flere forbrukere velger slik mat, og samtidig føre til at matvareavfallet reduseres.
Prosjektleder Åge Larsen (t.v.) ved SINTEF og Bjørn Steinar Tanem ved NTNU. (Foto: Perduco)
- Det er her vi kommer inn i bildet. Vi skal lage nye og trygge emballasjeløsninger basert på bioplast som kan styrke matvaresektorer som er viktige for norske så vel som europeiske forbrukere. Emballasje som holder maten frisk opptar derfor mange forskere, forteller Tanem.
Et annet viktig mål for forskerne er at emballasjeløsningene som utvikles er forenlige med dagens avfallsstrømmer, noe som vil styrke muligheten for at disse løsningene kommer på markedet.
Simen Ensby, internasjonal direktør i Norges forskningsråd (Foto: Andreas B Johansen)
- I alt teller vi i dag 1033 prosjekter med norsk deltagelse i EU. Norge gjør det skarpt i EUs rammeprogram for tiden, og den norske satsningen fortsetter inn i det neste rammeprogrammet. Vi ser mer og mer at norske forskningsmiljøer tar initiativ, at de tar styringen og er attraktive samarbeidspartnere utenlands, forteller internasjonal direktør Simen Ensby i Norges forskningsråd.
Prosjektet NanoBarrier er EU-prosjekt nummer 1000.
- Prosjektet har markert seg gjennom original bruk av nye materialer både i profil, verdier og sammensetning. Nye materialløsninger i et samfunnsperspektiv er viktig forskning, fortsetter Ensby.
Ved hjelp av nanoteknologi skal forskerne modifisere og forbedre bioplast fra naturlige materialer. Formålet er å jobbe frem biobaserte løsninger som har like gode egenskaper som tradisjonell plast.
Plastmaterialer utgjør hoveddelen av matvareemballasjen og øker mest. Plast har store fordeler. Den er lett og billig å produsere, du kan skreddersy formen etter produktet som skal pakkes, og plasten kan gjenvinnes. I motsetning til glass er plast derimot ikke helt tett for gass og damp, og plastindustrien har jobbet kontinuerlig med å forbedre dette.
Plastemballasje består av polymerer som er lange kjeder satt sammen av små, repeterende enheter kalt monomerer. Avgjørende for mange polymerenes egenskaper er type monomer og molekylstruktur.
De fleste plastprodukter er i dag petroleumsbaserte. (Foto: Shutterstock)
De fleste plastprodukter i dag er petroleumsbaserte. I dette prosjektet skal forskerne jobbe frem plastløsninger basert på fornybare ressurser.
Biobaserte materialer som bioplast er materialer som har sin opprinnelsesform fra naturen. De er ikke dannet fra fossile råvarer, de er altså fornybare. De kan være basert på jord- og skogbruksprodukter og fra marine kilder.
I sine forsøk skal forskerne benytte biopolymer som er utviklet til emballasjeformål. Biopolymer kan dannes ved direkte ekstraksjon fra biomasse, ved kjemiske prosesser eller de kan være produsert av organismer, som for eksempel bakterielle polymerer.
- Vi skal hovedsakelig bruke poly-melkesyre (PLA) i vårt arbeid, forteller Larsen.
Sammen med industrien skal de utvikle demonstratorer - det vil si reelle testprodukter der resultatene fra forskningen blir implementert og som viser potensialet av de utviklede løsninger.
I tillegg skal det utvikles sensorer som integreres i emballasjen, som kan gi et innblikk i matens tilstand.
- Med sensorer kan man måle hva slags temperaturer maten er utsatt for, eller oppdage prosesser som er i ferd med å bryte ned matvarene og på den måten bidra til matvaresikkerheten, forteller Larsen.
Alle materialene som brukes i prosjektet skal være bionedbrytbare.
- I den store sammenheng er markedet forsatt lite. For et par år siden sa man at produksjonen lå på litt over 200 000 tonn. Det samme året økte produksjonen av petroleumsbasert polyetylen med fire millioner tonn, det sier litt om proporsjonene, forteller Larsen.
- Vi har med andre ord mye jobb å gjøre. Produksjonskostnadene er fortsatt store, sier Tanem.
- Hadde man for eksempel kommet inn på ølmarkedet med biobaserte flasker, kunne det tatt av, avslutter han.
| Fakta om NanoBarrier |
|
Kommentarer