Gå direkte til innhold
 

Nordområdekonferansen 2012:

Interesser og mulige konflikter i Arktis

-Selv om mediene er opptatt av økt militær aktivitet, kan denne aktiviteten ikke sies å innevarsle en ny «kald krig». I dag framstår det som lite sannsynlig med russisk militær maktbruk overfor Norge i en ressurskonflikt, men scenariet kan ikke utelukkes.

Åtland Kristian Åtland Det sa seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt under Forskningsrådets 7. Nordområdekonferanse i Longyearbyen i dag. Geopolitikk var viet en hel sesjon på konferansen, som har samlet 140 deltakere.

- Utenriksdepartementet insisterer på at regionen preges av dialog og samarbeid. Det kan på den annen side være de som har egeninteresse av å framstille spenningsnivået som høyere enn det er. Er det slik at mediene overdriver og diplomatene undervurderer spenningene?
 

Mye taler for fortsatt lavspenning

Åtland understreket at det er mye som taler for fortsatt lavspenning i Arktis:
- Kyststatene, som har de de største interessene i regionen, er økonomisk velstående og politisk stabile land, det er få uløste konflikter i Polhavet og alle statene legger vekt på havretten som grunnlag for å løse konflikter, selv om havretten tolkes noe ulikt. I tillegg er det velfungerende regionale samarbeidsordning og også stabiliserende samarbeid på militær side.

Han har deltatt i det store prosjektet Geopolitikk-Nord, som Forskningsrådet har finansiert. Prosjektet består 8 arbeidspakker og avsluttes i år. Sluttrapportering vil skje under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø 20.-25.januar.

Det er også mulige kilder til høyere spenning. Blant annet pekte Åtland på økende sjø- og luftmilitært nærvær og et konfliktfylt forhold mellom Russland og NATO, der russerne oppfatter det som «fire mot en» i samarbeidet mellom de fem kyststatene. – Issmelting og klimaendringer gir tilgang til nye ressurser, og sentrale aktører vil få høyere næringspolitiske ambisjoner. De økonomiske muligheten kan også føre til at «utenforstående» aktører øker sitt nærvær og sin aktivitet, sa Åtland.

Økt interesse for Arktis i Kreml

Zysk Katarzyna Zysk Førsteamanuensis Katarzyna Zysk fra Institutt for forsvarsstudier utdypet Russlands mål og planer for den europeiske delen av Arktis.

- Russland har blitt mer interessert i Arktis de siste 5-6 årene. Denne interessen er drevet fram av toppledelsen. Vi må erkjenne at Russland holder nøkkelen til den politiske utviklingen i området. De har store ambisjoner for utvikling av regionen. De har sterke økonomiske interesser. Selv om forholdet er preget av vilje til dialog og samarbeid,  er det fortsatt stor usikkerhet, fordi Arktis står så sentralt i russernes militærstrategiske tenkning, sa Zysk.

Hun pekte også på at det er stort avvik mellom ambisjoner og implementering. Det dreier seg om enorme geografiske områder, lang grense til lands og mot Polhavet, ulike politiske nivåer og problemer med koordinering mellom beslutningssentre.

- Høyeste prioritet er å modernisere og opprettholde den strategiske kjernefysiske kapasiteten. Åpningen i havisen fører med seg nye oppgaver og nytt rasjonale for virksomhet i nord. Det skal bygges omfattende forsvarsstruktur og overvåkningssystem langs kysten fram til 2017. Blant annet gjenoppretter russerne arktiske flybaser i Nenets, Novaja Zemlja og Franz Josefs Land, opplyste Katarzyna Zysk, som også har deltatt i Geopolitikk-Nord.

- Den nordlige sjøruten vil kreve utbygging av omfattende sivil infrastruktur og kommunikasjonssystemer. Det er også planer om å bygge 3 nye atomdrevne isbrytere. Ambisjonen er å komme opp i et fraktvolum på 13-15 millioner tonn fram mot 2020.

Ingen offisiell arktisk politikk

Wegge Njord Wegge Sesjonen fokuserte ikke bare på Russland. Innenfor NORRUSS-programmet er det nå bevilget midler til forskning på interessene til flere nye aktører i Arktis. Særlig stor oppmerksom er det om Kinas ambisjoner, etter at landet har søkt om å få observatørstatus i Arktisk råd.

- Kina har ingen offisiell arktisk politikk – selv om landet er blant verdens største på polarforskning. Kineserne har nok en ambisjon om å påvirke styring og normutvikling i Arktis. Enkelte stemmer er ganske offensive. Men lederskapet er innstilt på å respektere kyststatenes rettigheter, samtidig som de også vektlegger det de kaller «menneskehetens felles arv i Arktis». Det sa Phd-stipendiat Njord Wegge ved Fridtjof Nansens Institutt.

Et tynt stillas?

Flere av innlederne var særlig opptatt av det folkerettslige fundamentet og det institusjonelle rammeverket som underbygger de rettighetene Norge påberoper seg i Arktis.

Programstyreleder Nils Morten Udgaard i NORRUSS advarte mot overdreven selvsikkerhet: - De fem kyststatene har i realiteten delt Arktis mellom seg på grunnlag av havretten. Kina og India ser Arktis mer som en felles global allmenning, men uten å bestride denne delingen av forvaltningsansvar. USA er ikke part i havrettstraktaten. Institusjonelt hviler mye på et selvbestaltet Arktisk råd. Folkerettslig er Arktisk råd et litt tynt stillas å bygge tung politikk på, sa Udgaard.

- Samtidig er Svalbardsonen omstridt. Norge står praktisk talt alene med sitt syn - at dette er en forlengelse av norsk sokkel.

Henriksen Tore Henriksen Professor Tore Henriksen ved Universitetet i Tromsø pekte også på havrettens begrensninger. – Innenfor 200-milsgrensa ved Svalbard er det de som mener at ikke-diskriminering og skattefrihet i henhold til Svalbardtraktaten skal gjelde, sa han.

Han pekte også på at det mangler utbygde regionale løsninger når det gjelder fiske på åpent hav og håndtering av forurensing fra landbasert kilder og fra havbunnen. – Vi har fortsatt ikke en helhetlig og integrert havforvaltning, sa Henriksen.

- Hittil har de fem kyststatene i Arktisk råd lykkes godt med praktisk realpolitikk, mente Nils Morten Udgaard. Han gjennomgikk de viktigste arktiske aktørene og deres posisjoner, og spurte: -Vil de fem kyststatene kunne fortsette som nå, når andre aktørene kommer sterkere på banen med tydeligere uttrykte interesser?

Evne og ressurser - ikke bare rettigheter

Hilde Paal Sigurd Hilde Førsteamanuensis Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier snakket om sikkerhet og beredskap i Arktis. Han mente at utfordringen på dette området ikke først og fremst er styring og folkerettslig rammeverk. - Den største utfordringen er evne og ressurser. Det er få havner og lite infrastruktur, lav aktivitet gjør at det ofte vil være langt til nærmeste fartøy, søk- og redningsressursene er spredt eller svært spredt, og for å håndtere forholdene trengs det også dyrt spesialdesignet utstyr, sa han.

Andre tema på konferansen er sentret omkring klima- og polarforskning. Torsdag skal deltakerne gi innspill til Forskningsrådets nye policy for polarforskning.

Skrevet av:
Kristen Ulstein +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
 28.11.2012
Sist oppdatert:
29.11.2012