Gå direkte til innhold
 

Hva er god forskningsledelse?

- Debatten om ledelse i forskning blir ofte uklar fordi man legger så ulike ting i begrepet, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

− Begrepet forskningsledelse kan brukes på ledelse av både forskningsinstitusjoner og av forskningsprosjekter eller forskergrupper. I noen tilfeller er det også etablert egne stillinger som ”forskningsleder”. Felles for alle disse ulike formene for ledelse av forskning er at det kreves høy faglig kompetanse. Men desto nærmere den konkrete forskningen man kommer, desto viktigere er det å ha spisskompetanse på det aktuelle forskningsfeltet, sier Hallén.

Arvid Hallén Arvid Hallén - Jeg tror ingen er uenig i at forskningsprosjekter bør ledes av de beste forskerne. Men det kan være uenighet om hvor formålstjenlig det er at forskningen organiseres i prosjekter og forskergrupper og om hvor stram organiseringen skal være, utdyper forskningsrådsdirektøren.

Prioritere ressurser og sikre oppfølging

Uenigheten kan bli enda større når det gjelder hva slags rolle en leder på institusjonsnivå bør ha for forskningen.

− En instituttleder på et større institutt leder selvsagt ikke forskningen i de konkrete prosjektene, men har en viktig rolle i arbeidet med å prioritere ressursene, sikre god organisering i forskningen og sikre at den enkelte får god oppfølging. Samtidig er lederen selvsagt helt avhengig av å spille på kompetansen og forskningsinteressene hos den enkelte.

Forskningsrådet mener det er viktig å ha søkelys på hvordan ressursene disponeres og hvordan forskningen organiseres i institusjonene.

− Men debatten om ledelse kan med fordel bli klarere. Da unngår vi skinnuenighet og kan konsentrere oss om å diskutere det vi er reelt uenige om, sier Hallén.

Ledelse er ikke dirigering

Resultatene av en undersøkelse Perduco har gjort for Forskningsrådet av forskeres holdninger til forskningsledelse viser at et flertall mener ledelse er viktig for forskningen. De samme forskerne mener det er viktig at forskningslederen engasjerer seg i forskningens innhold, mål, kvalitet og i forskernes karriereplaner.

Enkelte er skeptisk til ledelse i forskningsinstitusjoner. De mener forskningsledere først og fremst skal legge til rette de praktiske rammene for forskning. En del av skeptikerne mener også at lederen bør sikre rekruttering til forskning. Men de fleste skeptikerne mener ikke at det er forskningslederens oppgaver å sette opp mål for forskningen eller være med på å prioritere, koordinere og kvalitetssikre forskningen.


Illustrasjonsfoto

− Vi ser her at spørsmålene nok kunne skilt bedre mellom ulike lederroller i akademia, men undersøkelsen er likevel interessant. Mitt hovedinntrykk er at det store flertallet ser på ledelse av forskningsinstitusjoner som noe helt naturlig og nødvendig sier Arvid Hallén.

Forskningsrådets direktør ser at det er en utfordring å snakke om ledelse i akademia, fordi man gjerne tenker seg dette som stram styring av aktiviteten, en styring som vil komme i konflikt med forskningens karakter.

− Ledelse av kunnskapsvirksomhet kan ikke være dirigering. Ledelse av forskningsaktiviteter krever selvsagt høy faglig kompetanse.

Store ledelseskurs og små doktorgrader

Kristian Gundersen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og markerer med sin kronikk i Aftenposten den 16. august tydelige motforestillinger mot den nye ledelseskulturen ved universitetene.

Kristian Gundersen. Foto: Universitas Kristian Gundersen (Foto: Universitas) − Jeg mener det er viktig å skille mellom forskningsledelse ved høyskoler, institutter og universiteter. Undersøkelsen dekker alle disse organisasjonene. Universitetene er i en særstilling, med et særlig ansvar for fri forskerinitiert forskning, sier Gundersen.

- De beste forskerne bør veilede de andre. Vi bør ha et system som fanger opp de som faller utenfor. Men de fleste forskere er folk som kan kle på seg selv. Ofte er det best å la dem være i fred for å forske.

Professor Gundersen er bekymret for forskernes integritet og forskningens kvalitet dersom ledelsen ikke har tilstrekkelig faglig tyngde.

− Det er en tendens til at vi får ledere med store ledelseskurs og små doktorgrader. Det er en fare for det forskningsmessige innholdet. Om ikke de beste fagpersonene får lede, er jeg redd vi får dårlig forskning.

Faglig sterk og god motivator

Ettersom Forskningsrådets undersøkelse er noe utydelig i skillet mellom instituttledelse og ren forskningsledelse, er det en viss sjanse for at noen av deltakerne uttaler seg om instituttledelse, mens andre sier hva de mener om mer rendyrket forskningsledelse.

− Det avhenger ofte av størrelsen på instituttet eller avdelingen om instituttlederen og forskningslederen er samme person, sier Bjørn Stensaker, assisterende direktør ved NIFU STEP.

Bjørn Stensaker Foto: NIFU STEP Bjørn Stensaker (Foto: NIFU STEP) − På institutter med store budsjetter og mange ansatte er det sjelden at instituttlederen også er forskningsleder. Instituttlederen skal ta seg av administrasjonen og legge til rette for at de ansatte får tid til å forske. Å forvalte og drive store institutter på en god måte krever gode administrative kunnskaper, sier Stensaker.

− Forskningslederne ved store institutter leder gjerne forskergrupper som er relativt selvstyrte. For disse gruppene er det viktigere hvem som er forskningsleder enn hvem som er instituttleder. Om forskningslederen skal fungere godt, må vedkommende være faglig sterk og en god motivator, sier Stensaker.

Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.

− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.

Skrevet av:
Mari Solerød

Kommentarer

Mao Brac
08.09.2010
Folk glemmer fort at de forskerne som blir tildelt Nobelpriser i vitenskap i dag fikk prisene for arbeidet de har gjort flere tiår tilbake, altså i den tiden med den tradisjonelle type av forskningsledelse. Jeg tørr ikke å tenke om hva kommer til å skje 20-30 år fra nå når det gjelder tildeling av Nobelpriser.
Maria Grönroos
09.09.2010
Ledarskap är viktigt för att nå en jämnare könsfördelning inom forskning och därmed bidra till ökad resursanvändning, kvalitet och excellens. Och omvänt: Könsbalans kan vara ett tecken på gott ledarskap?
Kif-komitens nya publikation "TALENTER PÅ SPILL - eksempler på god forskningsledelse" är ett bidrag för att öka kunskapen för gott ledarskap inom forskning.
Läs mer här: http://kifinfo.no/nyhet/vis.html?tid=70428
Emma Schiro: Perduco
09.09.2010
Hvorfor har Perduco gjort denne undersøkelsen?
Oddvar Aaserud
14.09.2010
Hallen skriver: "Jeg tror ingen er uenig i at forskningsprosjekter bør ledes av de beste forskerne". Hvem er så den beste forskeren? Måles det i antall publikasjoner eller om forskeren er avgjørende for å få til et samarbeid med andre forskere, næringsliv og finanseringskilder som skaper nye produkter, omsetning og arbeidsplasser?
Etter min mening illustrerer dette at definisjonen av god forskningsledelse avhenger av ståsted og formål. God ledelse er uansett å få til de beste resultater sett i forhold til de mål som virksomheten har med de ressurser som kan skaffes. For meg er det vanskelig å se at en god forskningsledelse ikke inneholder noe om evne til å skaffe de nødvendige ressurser.
Arvid Hallén: Adm direktør
16.09.2010
Oddvar Aaserud gir en grei nyansering av hva som er god forskningsledelse. Min formulering var en kommentar til debatten om man kan være en god prosjektleder uten å ha faglig kompetanse på forskningsområdet. Til det sier jeg at selvsagt må man beherske forskningsfeltet på et høyt nivå for å kunne lede forskningen. Men Aaserud har rett i at god ledelse omfatter flere egenskaper enn rent faglig kompetanse og dette er det ofte fornuftig å ta i betraktning når man avgjør hvem som skal lede arbeidet i en gruppe. De faglige kvalifikasjonene på forskningsområdet må likevel være det kriterium som veier tyngst i en slik sammenheng.
Kristian Gundersen: Arbeidere og tenkere
04.10.2010
Hallén kan ha rett i at debatten om ledelse er overfladisk, med manglende presiseringer, men jeg vet ikke om det er så mye bedre her. Når han sier " Jeg tror ingen er uenig i at forskningsprosjekter bør ledes av de beste forskerne" er det jo dette selvsagt, men det er ikke dette vi snakker om. Vi snakker om det skal være en klasse av ledere eller strateger som skal bestemme for eksempel hva forskningsprosjektene skal handle om. Slik sett mener jeg at det nye skille man har oppkonstruert mellom et forskninsstrategisk nivå og et forskningsutøvende nivå er uheldig, i all fall ved universitetene. Historisk har forskerne ledet på alle nivåer dette har fungert utmerket, og de som nå vil endre på dette har bevisbyrden for at det nye blir bedre. Hállen og andre bør også tenke gjennom hvilke konskvenser det har for rekrutteringen når man nå gjør alle til oppdragsforskere i steden for frie forskere. Kanske det er blitt mer morro andre steder nå? Rekrutteringsproblemene er jo blitt manifeste.
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 07.09.2010
Sist oppdatert:
07.09.2010

Dokumenter

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde