- Sammendrag av undersøkelsen (PPT-1 310 KB)
- Debatten om ledelse i forskning blir ofte uklar fordi man legger så ulike ting i begrepet, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.
− Begrepet forskningsledelse kan brukes på ledelse av både forskningsinstitusjoner og av forskningsprosjekter eller forskergrupper. I noen tilfeller er det også etablert egne stillinger som ”forskningsleder”. Felles for alle disse ulike formene for ledelse av forskning er at det kreves høy faglig kompetanse. Men desto nærmere den konkrete forskningen man kommer, desto viktigere er det å ha spisskompetanse på det aktuelle forskningsfeltet, sier Hallén.
Arvid Hallén
- Jeg tror ingen er uenig i at forskningsprosjekter bør ledes av de beste forskerne. Men det kan være uenighet om hvor formålstjenlig det er at forskningen organiseres i prosjekter og forskergrupper og om hvor stram organiseringen skal være, utdyper forskningsrådsdirektøren.
Uenigheten kan bli enda større når det gjelder hva slags rolle en leder på institusjonsnivå bør ha for forskningen.
− En instituttleder på et større institutt leder selvsagt ikke forskningen i de konkrete prosjektene, men har en viktig rolle i arbeidet med å prioritere ressursene, sikre god organisering i forskningen og sikre at den enkelte får god oppfølging. Samtidig er lederen selvsagt helt avhengig av å spille på kompetansen og forskningsinteressene hos den enkelte.
Forskningsrådet mener det er viktig å ha søkelys på hvordan ressursene disponeres og hvordan forskningen organiseres i institusjonene.
− Men debatten om ledelse kan med fordel bli klarere. Da unngår vi skinnuenighet og kan konsentrere oss om å diskutere det vi er reelt uenige om, sier Hallén.
Resultatene av en undersøkelse Perduco har gjort for Forskningsrådet av forskeres holdninger til forskningsledelse viser at et flertall mener ledelse er viktig for forskningen. De samme forskerne mener det er viktig at forskningslederen engasjerer seg i forskningens innhold, mål, kvalitet og i forskernes karriereplaner.
Enkelte er skeptisk til ledelse i forskningsinstitusjoner. De mener forskningsledere først og fremst skal legge til rette de praktiske rammene for forskning. En del av skeptikerne mener også at lederen bør sikre rekruttering til forskning. Men de fleste skeptikerne mener ikke at det er forskningslederens oppgaver å sette opp mål for forskningen eller være med på å prioritere, koordinere og kvalitetssikre forskningen.
− Vi ser her at spørsmålene nok kunne skilt bedre mellom ulike lederroller i akademia, men undersøkelsen er likevel interessant. Mitt hovedinntrykk er at det store flertallet ser på ledelse av forskningsinstitusjoner som noe helt naturlig og nødvendig sier Arvid Hallén.
Forskningsrådets direktør ser at det er en utfordring å snakke om ledelse i akademia, fordi man gjerne tenker seg dette som stram styring av aktiviteten, en styring som vil komme i konflikt med forskningens karakter.
− Ledelse av kunnskapsvirksomhet kan ikke være dirigering. Ledelse av forskningsaktiviteter krever selvsagt høy faglig kompetanse.
Kristian Gundersen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og markerer med sin kronikk i Aftenposten den 16. august tydelige motforestillinger mot den nye ledelseskulturen ved universitetene.
Kristian Gundersen (Foto: Universitas)
− Jeg mener det er viktig å skille mellom forskningsledelse ved høyskoler, institutter og universiteter. Undersøkelsen dekker alle disse organisasjonene. Universitetene er i en særstilling, med et særlig ansvar for fri forskerinitiert forskning, sier Gundersen.
- De beste forskerne bør veilede de andre. Vi bør ha et system som fanger opp de som faller utenfor. Men de fleste forskere er folk som kan kle på seg selv. Ofte er det best å la dem være i fred for å forske.
Professor Gundersen er bekymret for forskernes integritet og forskningens kvalitet dersom ledelsen ikke har tilstrekkelig faglig tyngde.
− Det er en tendens til at vi får ledere med store ledelseskurs og små doktorgrader. Det er en fare for det forskningsmessige innholdet. Om ikke de beste fagpersonene får lede, er jeg redd vi får dårlig forskning.
Ettersom Forskningsrådets undersøkelse er noe utydelig i skillet mellom instituttledelse og ren forskningsledelse, er det en viss sjanse for at noen av deltakerne uttaler seg om instituttledelse, mens andre sier hva de mener om mer rendyrket forskningsledelse.
− Det avhenger ofte av størrelsen på instituttet eller avdelingen om instituttlederen og forskningslederen er samme person, sier Bjørn Stensaker, assisterende direktør ved NIFU STEP.
Bjørn Stensaker (Foto: NIFU STEP)
− På institutter med store budsjetter og mange ansatte er det sjelden at instituttlederen også er forskningsleder. Instituttlederen skal ta seg av administrasjonen og legge til rette for at de ansatte får tid til å forske. Å forvalte og drive store institutter på en god måte krever gode administrative kunnskaper, sier Stensaker.
− Forskningslederne ved store institutter leder gjerne forskergrupper som er relativt selvstyrte. For disse gruppene er det viktigere hvem som er forskningsleder enn hvem som er instituttleder. Om forskningslederen skal fungere godt, må vedkommende være faglig sterk og en god motivator, sier Stensaker.
Forskningsledere som ikke er instituttledere kan oppleve det som frustrerende å drive med egen forskning og faglig veiledning av andre forskere, samtidig som de får administrative oppgaver og henvendelser.
− Noen steder oppstår det spenninger mellom instituttledelsen og den enkelte forskningslederen. Jeg tror dette kan henge sammen med at noen forskningsledere føler de blir tvunget inn i en administrativ logikk mens de gikk inn i jobben ut fra faglig motivasjon, sier Stensaker.
Kommentarer
Kif-komitens nya publikation "TALENTER PÅ SPILL - eksempler på god forskningsledelse" är ett bidrag för att öka kunskapen för gott ledarskap inom forskning.
Läs mer här: http://kifinfo.no/nyhet/vis.html?tid=70428
Etter min mening illustrerer dette at definisjonen av god forskningsledelse avhenger av ståsted og formål. God ledelse er uansett å få til de beste resultater sett i forhold til de mål som virksomheten har med de ressurser som kan skaffes. For meg er det vanskelig å se at en god forskningsledelse ikke inneholder noe om evne til å skaffe de nødvendige ressurser.