Gå direkte til innhold
 

Evaluering klar:

Høyt nivå på sosiologisk forskning

Sosiologi har i mange år stått sterkt i Norge. Nå er forskningen ved 13 norske institusjoner evaluert. Forskningen holder generelt et høyt nivå.

Et internasjonalt evalueringspanel har nå presentert en samlet vurdering av kvaliteten på sosiologisk forskning i et utvalg norske fagmiljøer. Panelet har også kommet med konkrete anbefalinger.

Empirisk forskning står sterkt i norsk sosiologi. (Illustrasjon: Shutterstock) Empirisk forskning står sterkt i norsk sosiologi. (Illustrasjon: Shutterstock) Panelet mener at betydelige deler av norsk sosiologisk forskning er på nivå med den beste forskningen internasjonalt. Denne forskningen bidrar med viktig kunnskap om det norske samfunnet. Men det er forskjeller både mellom og innad i miljøene.

Det internasjonale panelet konstaterer også at empirisk forskning på velferdsstaten i bred forstand later til å danne kjernen i anvendt sosiologisk forskning i Norge. Et økende antall forskere anvender både kvalitative og kvantitative metoder, selv om flertallet fortsatt gjør enten det ene eller det andre. Panelet bemerker at det i Norge finnes enkelte sosiologimiljøer med svært høy kompetanse på kvantitative metoder.

Bra internasjonalt

Panelet konstaterer også i sin rapport at en god del norsk sosiologisk forskning er gjenstand for internasjonal interesse. Mange av miljøene har høy publiseringsaktivitet.

Selv om det generelle inntrykket er bra, holder ikke forskning i en del sosiologimiljøer den samme høye standarden. Panelet mener det er markerte forskjeller både mellom og innad i de ulike fagmiljøene når det gjelder både forskningskvalitet og publiseringsaktivitet.

Problemorientert empirisme står sterkt i norsk sosiologi, konstaterer utvalget. Slik har det vært i flere tiår. Problemstillinger i skjæringsfeltet velferdsstat, familie, kjønn og organisasjon er dominerende i alle fagmiljøer. Dette er også et felt hvor norsk sosiologi har gitt betydelige bidrag til internasjonal sosiologi.

Panelet har merket seg at enkelte av sosiologiens tradisjonelle forskningsfelter i Norge nå later til å være overtatt av antropologer, samfunnsøkonomer og statsvitere. Panelet har også merket seg at alle forskere utenfor de tre store universitetsinstituttene ved UiO, UiB og NTNU – to tredeler av alle sosiologer som er med i evalueringen – jobber i tverrfaglige forskningsmiljøer.

Styrke teori og metode

Ett av panelets hovedsynspunkter er at den teoretiske og metodologiske forskningen i norsk sosiologi bør styrkes.

Dette vil være avgjørende for fagdisiplinen, mener panelet, som derfor anbefaler at norsk sosiologisk forskning vris i mer teoridrevet retning.

En slik endring er avgjørende for at norske sosiologer skal kunne gi vesentlige bidrag inn i tverrfaglig forskningssamarbeid og til samfunnsvitenskapen generelt. Teori- og metodeutvikling er ifølge panelet også en forutsetning for god handlingsrettet forskning.

Velferdsstat, familie, kjønn og organisasjon dominerer i norsk sosiologi. (Illustrasjon: Shutterstock) Velferdsstat, familie, kjønn og organisasjon dominerer i norsk sosiologi. (Illustrasjon: Shutterstock)  Gir anbefalinger

Panelet foreslår at de tre store sosiologimiljøene ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim gis mulighet til å ta et spesielt ansvar for en sterkere satsing på teoretisk og metodologisk forskning i norsk sosiologi. Dette er et ansvar disse tre institusjonene bør ta gjennom å organisere kurs, seminarer og forskningsgrupper. Panelet oppfordrer også Forskningsrådet til å øke midlene til fri grunnleggende forskning i sosiologi.

De mindre fagmiljøene i sosiologi bør i større grad konsentrere seg om utvalgte områder innen faget. Slik mener panelet at standarden hos disse miljøene kan opprettholdes og høynes.

Både den geografiske og institusjonelle mobiliteten i norsk sosiologi er for lav, påpekes det. Panelet foreslår blant annet flere utenlandsopphold for forskere på alle nivåer og mer bruk av professor II-stillinger. Videre foreslås det å etablere felles nasjonale standarder og krav til PhD-utdanningen i sosiologi.

Godt utgangspunkt

Divisjonsstyret for vitenskap i Forskningsrådet behandlet evalueringsrapporten 15. desember 2010.

Divisjonsstyret mener at evalueringsrapporten er interessant og god. Mange av observasjonene og konklusjonene har relevans for fagutvikling og diskusjoner rundt strukturelle forhold i norsk forskning mer generelt.

Hovedansvaret for en videre fagutvikling innenfor de store sosiologimiljøene ligger hos miljøene selv, mener divisjonsstyret. Norges forskningsråd kan imidlertid spille en aktiv rolle i dette arbeidet ved å skape møteplasser og bidra med råd og tilrettelegging, blant annet gjennom å lyse ut midler til institusjonsforankrede strategiske prosjekter (ISP) for de evaluerte fagmiljøene.

Tidlig i 2011 vil Forskningsrådet arrangere et møte med de evaluerte sosiologimiljøene og representanter for ledelsen ved disse, for å diskutere rapporten og planlegge videre oppfølging. 

 

Sosiologimiljøene Evalueringspanelet         

I alt 177 forskere ved 13 norske fagmiljøer i sosiologi er omfattet av evalueringen.

Et særtrekk ved norsk sosiologisk forskning er at så mye av denne forskningen skjer ute i uavhengige forskningsinstitutter.

De 13 fagmiljøene er:

NTNU: Institutt for sosiologi og statsvitenskap
UiB: Sosiologisk institutt
UiO: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
UiT: Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
UiS: Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag
HiBo: Seksjon for sosiologi, fakultetet for samfunnsvitenskap
HiO: Avdeling for samfunnsfag
SSB: Forskningsavdelingen, Seksjon for demografi og levekårsforskning
NOVA
ISF
FAFO
SIFO
AFI
 

Professor Göran Ahrne (Leder)
Stockholm universitet

Professor Johanna Esseveld Lunds universitet

Professor Elianne Riska
Helsingfors universitet

Professor Peter Gundelach
Københavns Universitet

Professor Thomas P. Boje
Roskilde universitet
 

  

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
14.12.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016