Høyt nivå på doktorgradsutdanningen

Dette er blant hovedkonklusjonene i en evaluering av doktorgradsutdanningen i Norge som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har utført for Forskningsrådet, etter bestilling av Kunnskapsdepartementet.

– Vi har fått en solid og bred evaluering som gir et godt bilde både av styrkene og utfordringene for doktorgradsutdanningen i Norge. Den gir oss gode svar på spørsmål om utdanningens kvaliteter, effektivitet og relevans, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Rask vekst

Evalueringen slår fast at doktorgradsutdanningen i Norge holder et høyt nivå. Sammenlignet med andre land er den godt finansiert, velorganisert og gir kandidatene gode læringsbetingelser. Tre av fem avhandlinger er ifølge utenlandske opponenter enten svært gode eller fremragende.

Den norske doktorgradsutdanningen har vokst svært raskt og antallet kandidater er mer enn fordoblet i løpet av de siste åtte årene. Utdanningen har i denne perioden blitt standardisert som en PhD-utdanning, samtidig som det har vært en markant økning i antallet institusjoner som kan gi doktorgrad.

Store læringsmiljøer

Ifølge internasjonale eksperter som har vurdert PhD-avhandlinger i Norge i 2010, synes det å være en viss forskjell i kvalitet mellom avhandlingene som er levert ved de eldste universitetene og institusjoner som har kortere erfaring med forskerutdanning.

Arvid Hallén (Foto: Scanpix/Erlend Aas)

– Evalueringen peker på at det behov for læringsmiljøer av en viss størrelse for å gi best mulig betingelser for doktorgradskandidatene. Dette er et godt argument for å arbeide videre med samarbeid og arbeidsdeling mellom forskningsinstitusjonene, sier Hallén.

– Et tiltak i så måte er de nasjonale forskerskolene som Forskningsrådet startet opp i 2009. Gjennom nasjonale nettverk gir forskerskolene doktorander fra mindre miljøer tilgang til store og gode forskningsmiljøer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse forskerskolene fungerer, og vil evaluere dem når de har fungert i en femårsperiode, utdyper han.

Gjennomføring og alder

Det har vært en nedgang i den gjennomsnittlige tiden kandidatene bruker på å ta en doktorgrad, spesielt innenfor humaniora. Myndighetenes mål om gjennomføring innen seks år er likevel ikke innfridd.

Gjennomsnittsalderen for ferdige stipendiater er 36 år og har ikke sunket mye de senere årene. Tiden de da har til å skape en akademisk karriere blir kortere enn i mange andre land, og doktorandene kan pga. sin alder også bli mindre attraktive for næringslivet. Ifølge evalueringen er det behov for å markedsføre doktorgradsutdanningens relevans overfor næringslivet bedre enn i dag.

Naturvitenskap og teknologi

Innenfor naturvitenskap og teknologi er det få norske søkere til doktorgradsutdanningen. Det er mange internasjonale søkere til disse fagene, men til tross for kvaliteten i forskerutdanningen, tiltrekker ikke Norge nødvendigvis de beste norske eller utenlandske kandidatene. Evalueringen peker på mulige tiltak for å bedre rekrutteringen til disse fagområdene.

Konferanse

Forskningsrådet inviterer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet til en konferanse om doktorgradsutdanningen 11. oktober 2012 i Oslo. Her vil funnene i evalueringen presenteres og diskuteres på bred basis.