Høy fart på IKT-utviklingen

- Tiden er inne for å gi råd til regjeringen om hvordan en ny IKT-satsing bør se ut, var divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlviks oppfordring i åpningen av årets konferanse til Forskningsrådets Store programm Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT).

Forskningsrådet er i gang med en prosess for å planlegge hvordan Forskningsrådets videre satsing på IKT-forskning bør se ut etter at VERDIKT avsluttes i 2014. I disse dager er det åpent for innspill til denne prosessen (se lenke i høyre spalte).

Rivende virtuell utvikling
Det er kjennetegnende for IKT-området at store endringer skjer på kort tid. Et område som kommer med stor fart, er det som kalles virtuell virkelighet, eller virtual reality (VR) på engelsk.

Jeremy Bailenson er opptatt av hva det gjør med mennesker å bruke mye tid i den virtuelle verden. (Foto: Stanford University) Jeremy Bailenson fra Stanford University, som er en av verdens ledende eksperter på dette området, har blant annet spesialisert seg på hvordan slik teknologi påvirker oss mennesker, og hva som får oss til å ta de valgene vi gjør.

- Avatarer, eller representasjoner av oss selv i den virtuelle verden, kan være bedre lærere enn mennesker, blant annet fordi de kan lages slik at alle elevene til enhver tid får avatarens fulle oppmerksomhet, sa Bailenson. - De kan også være bedre egnet til å overtale oss.

Den teknologiske utviklingen på dette området åpner for muligheter som vi knapt aner rekkevidden av i dag. Mulighetene er mange, innenfor alt fra læring til miljøvern eller helse.

Men teknologien kan også brukes til å misbruke vår identitet eller påvirke oss uten at vi er klar over det.

Digital manipulasjon
Det viser seg at en person, ekte eller virtuell, som ligner på oss selv, i større grad klarer å påvirke eller overtale oss til noe. Bailenson viste at det er en enkel teknologisk sak å bruke vårt utseende, ansiktsuttrykk og våre typiske bevegelser, og å gi dem til en virtuell person som i neste omgang skal påvirke oss til noe.

Slik kan vi i teorien manipuleres til å bli mer miljøvennlige, begynne å trene, kjøpe et produkt eller stemme på en gitt presidentkandidat.

- Ikke publiser høyoppløselige bilder av deg selv på nettet, var Bailensons advarsel.

Virtuell personlighet?
Avatarer og virtuell virkelighet er allerede mye brukt både i læringsarenaer og i spill. Bailensons forskningsgruppe er opptatt av hva det gjør med mennesker å bruke mye tid i den virtuelle verden. Forskerne har vist at egenskaper som vi har i den virtuelle verden påvirker hvordan vi ser på oss selv etterpå.

- I den virtuelle verden kan du for eksempel se helt annerledes ut enn i virkeligheten. Skjønnhet koster ingenting her. Våre eksperimenter viser at personer som har vært attraktive i den virtuelle verden, får høyere selvtillit når det gjelder eget utseende etterpå.

Bailenson nevnte avhengighet blant områder som krever mer forskning.

Lek og lærdom
Flere forskningsmiljøer i Norge jobber med å utvikle ulike former for spill til både underholdning og undervisning.

Dataspill kan brukes til både underholdning og undervisning. (Foto: Shutterstock) En viktig kommersiell aktør er spillselskapet Funcom, som nå forbereder lanseringen av et nytt spill til sommeren. Funcom er med på et VERDIKT-prosjekt der målet er å integrere sosiale nettverk og avansert 3D virtuell teknologi.

- En del av resultatene fra prosjektet vil bli brukt i det nye spillet, sa Pål Frogner Hansen fra Funcom.

Alf Inge Wang fra NTNU, som leder et VERDIKTs Verdinettverk innen dataspill, Join Game, presenterte et pedagogisk spillkonsept som skal hjelpe elever på alle trinn til å repetere det de har lært.

- Utfordringen er å finne rett balanse mellom undervisning og underholdning. Med vår plattform kan lærere lage en interaktiv quiz som er underholdende, samtidig som den gir tilbakemeldinger til både lærere og elever, sa Wang.

- Spillteknologien åpner mange muligheter, og spørsmålet er hva man vil bruke den til, la han til.

Trenger forskning på IKT-sikkerhet
Norsk grunnleggende IKT-forskning er nylig blitt evaluert. Blant medlemmene i komiteen var Torsten Braun fra Universitetet i Bern i Sveits. En av hans anbefalinger er at det bør satses mer på forskning på data- og informasjonssikkerhet i Norge.

Torsten Braun. - Sikkerhet er viktig innenfor alle forskningsområder, og det er et tema som bør styrkes. I tillegg er det viktig å orientere forskningen mot næringslivets og samfunnets behov. Også tverrfaglighet er et viktig stikkord, sa Braun.

Han gjentok også komiteens anbefaling om å øke omfanget av IKT-forskningen i Norge.

- IKT er et stort felt med veldig stort potensial på mange samfunnsområder. Investeringene til forskning må styrkes for å øke samfunnets utbytte av forskningen, understreket Braun.

Kan ikke forutsi fremtiden
Olav Lysne fra Simula reflekterte rundt hva som vil være aktuelle forskningstemaer i neste tiårsperiode. For å illustrere et poeng, viste han til president Rutherford som i sin tid spådde at telefonen ville få begrenset allmenn interesse.

Olav Lysne. - Hvorfor skulle vi være smartere enn datidens smarte personer? Er vi bedre rustet til å spå fremtiden enn de var? spurte Lysne.

Han pekte på at ti år er lang tid på dette området. Som eksempel nevnte han sosiale medier som verken var påtenkt eller oppfunnet for ti år siden.

- Vi skal være forsiktige med å forutsi hva som vil være viktige forskningstemaer om ti år, sa Lysne.

Hans konklusjon var likevel at visse aspekter av forskningen forblir sentrale flere år frem i tid, blant annet fokuset på IKT-sikkerhet. Samtidig vil forskningen måtte tilpasse seg endringer i samfunnet og nye anvendelsesområder underveis.