-
Søk om midler
-
-
Finn utlysninger
-
Søknadsinformasjon
- Frister
- Personalkostnader og stipendsatser
- Utstyr og avskrivning
- Søknadsskjemaet
- Generelle krav til søknaden
- Begrensninger i støtte til bedrifter
- Søknadstyper
- Søknadsbehandling
- Søknadsstatus - Innvilgede søknader
- Klageordning og klageutvalget
- Bestemmelser om habilitet og tillit
- Offentliggjøring
- Viktige begreper
-
Hva finansierer vi?
-
Finn programnettsider
-
Kontrakter
-
Prosjektrapportering
-
Ofte stilte spørsmål
-
Prosjektarkiv
-
-
-
Arrangementer
-
Nyheter
-
Politikk og strategi
-
Internasjonalt
-
Næringsliv
-
Om Forskningsrådet
Ny undersøkelse:
Heller forskning på havvind enn CO2-rensing
Vindkraft til havs er det forskningsfeltet som er mest populært i en meningsmåling som er utført av TNS Gallup. Arvid Hallén i Forskningsrådet mener det er riktig for Norge å satse bredt.
51 prosent, ønsker å prioritere forskning på hvordan man kan begrense klimaendringene. 24 prosent vil prioritere forskning på årsakene til endringer, mens 19 prosent vil at forskningen skal rettes inn mot hvordan vi skal tilpasse oss endringer. (Illustrasjon: Colourbox)
38 prosent mener at Norge må prioritere slik forskning. Langt færre har tro på gasskraft med CO2-rensing – bare 11 prosent.
Gode fagmiljøer
– Tallene avspeiler nok medieomtalen av de to teknologiene, tror Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén. Han mener at Norge bør satse på flere hester.
- Alle har rett, mener Arvid Hallén.
- For å løse klimakrisen må vi legge om til et bærekraftig energisystem der vi i mindre grad baserer oss på fossile energikilder. Det betyr mer vind-, sol- og bioenergi. Men samtidig må vi erkjenne at olje, gass og kull vil utgjøre størsteparten av energikildene i flere tiår framover. Da må vi finne en sikker måte å rense denne energiproduksjonen på. Norge har gode fagmiljøer og et stort potensial for å lykkes både når det gjelder vindkraft til havs og CO2-håndtering. Vi har de siste årene gjort en betydelig opprusting av forskning på miljøvennlig energi, sier Hallén.
Gallup-tallene tyder på at slik forskning har stor støtte i befolkningen. 73 prosent mener at Norge ikke satser nok på utbygging av fornybar energi – en markant økning fra i fjor vår, da tallet var 59 prosent.
Klimabarometeret fra TNS Gallup viser også at en betydelig andel, 39 prosent, har fått svekket sin tillit til FNs klimapanel det siste året. Én av tre nordmenn har i stor eller svært stor grad tillit til panelet, mens én av fire har liten eller ingen tillit.
Undersøkelsen er gjort etter flere avsløringer om feil i rapportene fra panelet, som er blitt bredt omtalt i media. Likevel tror 70 prosent at klimaendringene er menneskeskapte, slik at den lave tilliten til FNs klimapanel ikke tyder på skepsis til de vitenskapelige hovedkonklusjonene.
- Det er som ventet at debatten rundt FNs klimapanel gir seg utslag i målingen som en viss skepsis, sier Hallén.
Endringene kommer
– I et forskningsperspektiv er det sunt at det kommer faglige motforestillinger mot panelets konklusjoner. Jeg vil imidlertid minne om at ingen innvendinger hittil har rokket ved hovedkonklusjonene, og at det hersker en sterk enighet blant verdens klimaforskere om at vi står foran svært bekymringsfulle klimaendringer.
Et flertall av de spurte, 51 prosent, ønsker å prioritere forskning på hvordan man kan begrense klimaendringene. 24 prosent vil prioritere forskning på årsakene til endringer, mens 19 prosent vil at forskningen skal rettes inn mot hvordan vi skal tilpasse oss endringer.
- Alle har rett, sier Arvid Hallén: - Vi må forstå årsakene til endringene bedre, vi må forsøke å begrense dem, men vi må også erkjenne at vi i stor grad må lære hvordan vi kan tilpasse oss endringer som vil komme uansett.
- Skrevet av:
- Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
- Publisert:
- 11.06.2010
- Sist oppdatert:
- 11.06.2010
