Grunnforskning utvidet sokkelen

Da Norge krevde utvidelse av kontinentalsokkelen i april 2009, ble kunnskap fra et ti år gammelt grunnforskningsprosjekt om de geologiske forholdene ved havbunnskorpen sentral i Utenriksdepartementets forhandlinger med FNs havrettskommisjon. Mens den tidligere grensen ble satt ved 200 nautiske mil, tar den nye grensen utgangspunkt i geologiske forhold.

Kartla havbunnen
Professor Rolf-Birger Pedersen, som leder Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen, har vært sentral i denne forskningen.

- I 1999 finansierte Forskningsrådet et forskningsprosjekt som blant annet skulle studere de vulkanske midthavsryggene i Norske-Grønlandshavet ved hjelp av en fjernstyrt mini-ubåt. I tillegg skulle forskerne dykke ned langs de undersjøiske fjellveggene for å undersøke hvordan de dypereliggende delene av havbunnsskorpen var bygget opp. Målet var blant annet å få en bedre forståelse av hvordan havbunnsskorpen bygges opp av vulkanske prosesser, og studere kjemiske og biologiske prosesser i møtet mellom sjøvann, jordens mantel og jordskorpen, forteller han. Det fulgte ingen krav til anvendelse av forskningsresultatene med bevilgningene fra Forskningsrådet. Professor Rolf-Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen var sentral i forskningen som førte til utvidelsen av norsk sokkel.

Lite ante forskerne at kunnskapen de innhentet om de geologiske forholdene i Norskehavet skulle få stor praktisk betydning for utstrekningen av Norges kontinentalsokkel, og spille en viktig rolle i internasjonale havrettsforhandlinger. Men slik ble det.

Underbygget av forskningsresultater
I april 2009 ga FNs kontinentalsokkelkommisjon Norge så å si fullstendig medhold i kravene om en utvidet kontinentalsokkel. Den økonomiske sonen - området der Norge som kyststat har suveren rettighet over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen - ble utvidet med 10 prosent.

- Kort fortalt settes de nye grensene der dyphavsslettene går over i kontinentalskråningen. Dette gir rom for tolkning, og kravene må derfor underbygges med geologiske og geofysiske data, sier Pedersen.

Det var disse dataene forskere ved Universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo kunne bidra med.

- Den geologiske grunnforskningen viste seg å bli helt sentral for å fastsette utstrekningen av Norges kontinentalsokkel, og bidro til gjennomføring av havretten og til klarhet om hvem som har ansvar og rettigheter i de ulike havområdene, sier ekspedisjonssjef Rolf Einar Fife i Utenriksdepartementets rettsavdeling, som ledet den norske forhandlingsdelegasjonen.

Norge ble større
Norge har allerede store dyphavsområder, som nå har blitt enda større. Områdene representerer en utvidelse av ressursgrunnlaget – for forskerne ny og spennende undervannsnatur og nye forskningsutfordringer.

Den nye grensen går nord for Svalbard, nærmere bestemt på 81 grader 41 minutter nordlig bredde, og i Norskehavet er nå nesten hele midthavsryggen fra Jan Mayen i sør til Framstredet i nord del av norsk kontinentalsokkel. 

Dyphavsdata gjorde Norge størreEn uventet følge av forskningen i Submar-prosjektet, var at den fikk betydning for havrettsspørsmål.Dato:28.04.2010 Les også: Grunnforskning utvidet sokkelen