Gå direkte til innhold
 

Internasjonalisering:

Grenseløse muligheter

Trenden er klar: Norske forskere og forskningsinstitusjoner må posisjonere seg gjennom internasjonale partnerskap for å sikre seg finansiering. Det nærmeste året vil det åpne seg store muligheter for de som har jobbet strategisk med nettverksbygging.

Jesper Simonsen Jesper Simonsen minner om at det lønner seg å samarbeide internasjonalt. De som gjør det, har gjennomgående høyere score på publisering. Det er divisjonsdirektør Jesper Simonsen i Forskningsrådet som oppsummerer situasjonen slik. – Jeg vil oppfordre både forskere og institusjonenes faglige ledelse til å sette seg inn i de nye finansieringsmulighetene som kommer. Det gjelder blant annet de bilaterale avtalene om forskningssamarbeid. Det mest aktuelle nå er EØS-midlene, men det er også store muligheter for norske forskningsmiljøer i samarbeid med land som Kina, India og Japan.

Han viser også til at Forskningsrådet vil legge en del av sine midler inn i fellesutlysninger under EUs rammeprogram, såkalt Joint Programming Initiatives (JPI). - Det er etablert ti slike JPIer og Norge er med i ni av disse.

Simonsen peker på at fellestrekket for mange av disse finansieringsmulighetene er at det forutsettes partnerskap med relevante forskningsmiljøer internasjonalt, i et samarbeidsland som omfattes av ordningen. – Det er derfor viktig å både orientere seg tidlig og starte kontaktarbeidet, sier han.

Mange utlysninger innenfor utviklingsforskning

I høst kommer det også en hel pakke med utlysninger under paraplyprogrammet Norge som global partner (NORGLOBAL) til ulike temaer under den brede hatten “utviklingsforskning” - og i samarbeid med Sør

NORGLOBAL inkluderer forskning på fattigdom og fred (Povpeace), stipendprogrammet CGIAR, kvinne- og kjønnsforskning i utvikling, globalisering av miljø-, energi- og klimaforskningen (GLOBMEK), forskning på Economic Growth, Poverty Reduction, Reproductive Health and Population Dynamics (ECONPOP), samarbeidsprogram med Vest-Balkan, forskning på skatteparadiser, kapitalflukt og utviklingsland (TaxCapDev) og flere nettverk.

Det siste tilskuddet er forskning på humanitær politikk – HUMPOL.

inger-ann ulstein Inger-Ann Ulstein er opptatt av at NORGLOBAL også skal være et virkemiddel for å gjøre forskning om og med land i Sør mer synlig. - Vi vil allerede nå oppfordre fagmiljøene til å bygge nettverk og forberede seg på en lang rekke utlysninger i høst. Det vil om kort tid bli publisert utlysninger innenfor humanitær politikk og skatteparadiser, opplyser koordinator i NORGLOBAL Inger-Ann Ulstein.

- I tillegg vil NORGLOBAL samarbeide med India-programmet om to felles utlysninger med GLOBMEK og Kvinne- og kjønnsforskning. India-programmet har ikke egne utlysninger, men kanaliserer sine midler gjennom andre etablerte forskningsprogram.

Tilbud om veiledning

Ulstein har forståelse for at det kan være en utfordring å sette seg inn i hvordan disse finansieringsmekanismene er satt opp. – Det er en av de viktigste grunnene til at vi samlet mange ulike program for forskning om og med land i sør, sier Inger-Ann Ulstein. Hun forsikrer at teamet hennes mer enn gjerne veileder miljøer som vil orientere seg i dette feltet.

Lenke til flere saker om EEA og JPI
 

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
 23.06.2011
Sist oppdatert:
24.06.2011

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde