Evalueringer:
God faglig utvikling
Forskningsrådets store programmer FUGE (Funksjonell genomforskning) og NANOMAT (Nanoteknologi og nye materialer) har lykkes i å styrke de nasjonale forskningsmiljøene innenfor sine områder, ifølge foreløpige resultater fra evalueringen.
Den første av tre workshops knyttet til evalueringen fant sted denne uken. Workshopen bestod i stor grad av interne deltakere, og fokus var på de strategiske grepene som er gjennomført i programmene og koordinering på tvers i Forskningsrådet.
- Denne prosessen blir en viktig læringsarena, både for hvordan Forskningsrådet kan arbeide enda bedre på store nasjonalt prioriterte områder og for fremtidige evalueringer av andre store programmer, sa divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Ønsker læring på tvers av programmene
Denne prosessen blir en viktig læringsarena, sa divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Et felles mandat ligger til grunn for evalueringen av de to programmene. Sentrale spørsmål er hvordan strategiske grep i programmene har ført til faglig kvalitet og nærings- og samfunnsmessige effekter, og hvilken merverdi som er oppnådd ved å bruke store programmer innenfor disse to fagområdene.
- Det felles mandatet gir oss muligheten til å se på læring på tvers av programmene som evalueres, men også mot andre relevante programmer og aktiviteter, understreket Maria Theresa Norn fra DAMVAD.
DAMVAD har prosjektansvaret for evalueringene i samarbeid med Econ Pöyry, og oppdraget skal utføres i perioden mai til desember 2010. Forskningsrådet har i tillegg oppnevnt eksterne eksperter innenfor de to teknologiområdene, samt en ekspert fra Midtveisevalueringen av de Store programmene, som skal inngå i selve evalueringsprosessen.
God kunnskapsproduksjon
Norn beskrev noen av arbeidsmetodene og oppsummerte foreløpige resultater. I analysen inngår statistiske analyser, blant annet av publisering, spørreskjemaundersøkelser, dybdeintervjuer, fokusgrupper og noen cases.
- Det kommer klart frem at FUGE og NANOMAT har styrket de nasjonale forskningsmiljøene innenfor bioteknologi og nanoteknologi og nye materialer, sa Norn.
– Kunnskapsproduksjonen har fått et betydelig løft, særlig innenfor nanoteknologi, som var et forholdsvis nytt område i Norge da programmet startet.
Hun trakk også frem at prosjektlederne vurderer at programsatsingene har hatt betydelig positiv effekt for samarbeidet nasjonalt, ikke minst når det gjelder oppbygging av felles infrastruktur for metodeutvikling og analyse.
Trenger dialog med næringsliv og samfunn
Blant forbedringsmulighetene nevnte Norn samarbeidet med næringslivet.
- Det er 27 % av prosjektene som har bedriftsdeltakere, påpekte hun, og understreket at mangel på forskningsintensive norske bedrifter er en utfordring.
Forskningsmeldingen understreker forskningens ansvar for å adressere store samfunnsutfordringer.
Rolf Røtnes fra Econ Pöyry ledet diskusjonene, hvor deltakerne ble bedt om innspill til noen forhåndsdefinerte spørsmål.
Når det gjelder samspillet med næringslivet, ble det påpekt at det har skjedd en utvikling i målgrupper og virkemidler over tid i programmene. Ett av innspillene i diskusjonen var at næringslivet og andre sentrale aktører bør involveres sterkere i dialoger om hva innhold og retning i en satsing bør være. Forskningsmeldingen understreker forskningens ansvar for å adressere store samfunnsutfordringer. Dette krever at man jobber på nye og mer interaktive måter for å sikre at forskningen stiller de riktige spørsmålene.
To workshops til i høst
Det vil avholdes en ny workshop 13. september. Denne skal handle om samspill og kunnskapsspredning i forsknings- og innovasjonssystemet og oppbygging av sterke miljøer.
I en tredje workshop 21. oktober rettes fokus på samfunnsutfordringer, effekter, læring og kunnskapsformidling. I begge disse workshopene vil ulike eksterne aktører delta, blant annet fagekspertene som Forskningsrådet har oppnevnt.
- Publisert:
- 27.08.2010
- Sist oppdatert:
- 29.08.2010
