Gå direkte til innhold
 

Gjøvik koordinerer stort ITN-prosjekt

Høgskolen i Gjøvik siktet høyt og vant da de bestemte seg for å gå for en koordinatorrolle i et stort Marie Curie-prosjekt. Prosjektet skal utvikle en ny generasjon fargetrykkteknologi og vil gå over fire år fram til 2015.

Foto: Kristine Grav Hardeberg (Foto: Kristine Grav Hardeberg) - Som en liten høgskole langt fra «byen» var det nok ikke så mange som hadde forventninger om at vi skulle nå gjennom, men vi mente at vi hadde et svært godt prosjekt. Vi hevder oss absolutt godt i faglig sammenheng, og hadde et godt konsortium på plass, forteller professor Jon Yngve Hardeberg, som leder fargelaboratoriet.

Prosjektet hører til i ITN-grenen av Marie Curie-programmet – et Initial Training Network. I 2011 var det bare ni prosent av ITN-søknadene som ble innvilget, så Hardeberg er rimeligvis fornøyd. At det var det eneste godkjente prosjektet ledet fra Norge, sier også sitt.

Prosjektet vil finansiere sju doktorgradstipendiater i tre år, to postdoc’er i to år, en deltidsansatt prosjektleder, samt konferanser og ulike kostnader – til sammen 17 millioner kroner.

Målsettingen er å utvikle en fargetrykkteknikk som baserer seg på flere enn de fire kanalene som finnes i dagens trykkerimaskiner. Gjøvik har med seg fem andre fullverdige partnere, fra Tyskland, Sverige, Storbritannia og Frankrike. Prosjektet kombinerer de beste krefter både fra akademiske miljøer og næringslivet.

Først gikk alt galt

- Hvordan grep dere an arbeidet med søknaden?

- Vi trakk på tidligere erfaringer. Vi har jobbet i ti år med å bygge kompetanse og nettverk. Men første gang vi søkte ITN, i 2010, gikk alt galt, vi var altfor sent ute og fikk en katastrofalt dårlig evaluering, sier Hardeberg.

- Det første vi gjorde da vi skulle prøve på nytt, var å sette på en dedikert medarbeider til å ha prosjektlederansvar for hele søknadsprosessen. Han fikk alle fullmakter og syntes nok det var litt skummelt å få i oppdrag å være streng med forskningsledere fra hele Europa. Men det gikk kjempefint.

- Så satte vi fokus på hvert enkelt evalueringskriterium, og passet på at ingen punkter og underpunkter ble glemt. Ved å organisere søknaden etter disse kriteriene, gjorde vi det enkelt for evaluatorene. Valg av riktige partnere var også et viktig moment.

 

Imponert over Gjøvik
- Det er også viktig å søke hjelp. Det er verdifullt å delta på seminarene som Forskningsrådet arrangerer, og sørge for at man får tilgang på prosjektetableringsstøtten (PES). Vi hadde også nytte av noe ekstern konsulenthjelp. Og vi må ha gjort en del riktig – i evalueringen fikk vi denne gangen 94,2 av 100 poeng, mer enn dobbelt så mye som forrige gang, smiler Hardeberg.

Forskningsrådets kontaktperson for Marie Curie, Per Magnus Kommandantvold, er også fornøyd:

- Det er imponerende hva Gjøvik har fått til. De har gjort alt etter boka, er innovative og fortjener suksessen.

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
13.03.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016