Fra «one size fits all» til individualisert behandling

Rapporten Personalised Medicine for the European Citizen ble utgitt 10. desember av ESF som er en uavhengig organisasjon med 72 medlemsorganisasjoner i 30 land. Målet har vært å finne de faktorene som har som har størst betydning for utviklingen og innføringen av individualisert medisin (se faktaboks).

En stor gruppe medisinske eksperter fra Europa, og også land utenfor Europa, har gjennom de siste to årene drøftet innhold og utfordringer innenfor feltet individualisert medisin. Dette danner basisen for den såkalte Forward look-rapporten.

– Med denne framtidsvisjonen setter ESF individualisert medisin tydelig på dagsorden for Europas befolkning. Til grunn ligger en erkjennelse av at medisinen er inne i en utvikling med et stadig økende fokus på å skreddersy tiltak rettet mot enkeltpasienten. Dette gjelder både forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging, sier Øyvind Melien, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Færre utilsiktede hendelser

Sammen med Karianne Solaas, koordinator for forskningsprogrammene Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet og Humane biobanker og helsedata i Forskningsrådet, har Melien bidratt i drøftingene som ligger til grunn for fremtidsrapporten.

Karianne Solaas og Øyvind Melien har bidratt i arbeidet med rapporten Personalised Medicine for the European Citizen. (Foto: Elin Fugelsnes)

Ifølge Melien innebærer den nye tilnærmingen at man beveger seg bort fra å se pasientene langt på vei som biologiske gjennomsnitt og dermed velger behandling ut fra en forestilling om at «one size fits all».

– Med individualisert medisin forsøker man å treffe enkeltpasientens behandlingsbehov riktigst mulig på et tidlig tidspunkt. Det kan øke sjansene for å oppnå et ønsket behandlingsresultat og for å avgrense risikoen for utilsiktede hendelser. Dette forutsetter en mer inngående karakterisering av den enkelte pasientens tilstand og behov, påpeker Melien.

Gir 80 anbefalinger

Rapporten trekker fram tema som utdanning av helsepersonell, infrastruktur, regelverk, nye måter å klassifisere sykdommer på og involvering av befolkning, forskere og industri.

For å legge best mulig til rette på alle disse områdene, kommer rapporten med til sammen 80 anbefalinger. De omfatter alt fra datainnsamling og -behandling – både i forskningssammenheng og på klinikken – til tverrfaglig samarbeid og finansiering. Rapporten gir også råd om hva som bør prioriteres de neste fem, ti og 20 årene.

European Science Foundation håper på en bred distribusjon av rapporten både innenfor EU-kommisjonens direktorater og alle relevante interessenter i Europa.

Stort forskningsbehov

Det finnes noen gode eksempler på bruk av individualisert medisin i klinisk praksis allerede i dag, blant annet på kreftfeltet. Men Melien understreker at det blir utfordrende å innføre rutinemessig bruk av individualisert medisin i helsevesenet på en god måte.

– Det er et betydelig forskningsbehov i årene som kommer, og infrastrukturen må på plass, sier Karianne Solaas.
Hun påpeker også at det er mange tekniske, etiske og juridiske utfordringer som må løses i årene som kommer.

– Individualisert medisin innebærer blant annet innsamling og bruk av store mengder informasjon om hver enkelt pasient. Derfor blir det avgjørende å sørge for at informasjonen lagres og deles sikkert, sier hun.
Men til tross for alle utfordringer, mener Melien og Solaas at feltet byr på store muligheter.

– Derfor er det viktig at ESF nå setter dette på agendaen for hele Europa, slik vi også har sett det i andre deler av verden, sier Melien.