Seminar:
Fra nano til næringsliv
Nanoteknologi som et fundament for nasjonal næringsvirksomhet tar form. Presentasjoner på et næringsseminar om nanoteknologi viste at en rekke norske miljøer allerede er godt i gang.
- I Norge har vi i løpet av de siste 10 årene bygget opp et godt fundament på dette teknologiområdet, og det ligger et potensial for verdiskaping der, sa divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i sin åpning av seminaret ”Nanoteknologi for verdiskaping” 1. september. Hun nevnte både høy forskningskvalitet på enkelte områder, viktige infrastrukturinvesteringer og suksessfull rekruttering som faktorer Norge har lykkes med.
Potensial for næringsutvikling
Fahlvik viste til kunnskapsgrunnlaget som er blitt utarbeidet som en del av prosessen ”Veien videre 2020”, som gir anbefalinger for den videre satsingen på nanoteknologi og nye materialer når det store programmet NANOMAT avsluttes i 2011.
Statssekretær Pål Julius Skogholt fra NHD lovte at departementet vil fortsette å satse på nanoteknologi. (Foto: Kjetil Hovland (TU))
- Analysen peker på områder med forretningsmuligheter, men det er verd å merke seg at næringsaktørene etterlyser et godt samspill og gode koblingsmekanismer mellom næringsliv og de grunnleggende forskningsmiljøene, understreket hun.
Fahlvik var tydelig i sitt budskap når det gjelder fremtidig finansiering til feltet: - Det må avsettes minst 100 millioner kroner i året til strategisk satsing på nanoteknologi også fremover, sa hun.
Lover fortsatt satsing
Statssekretær Pål Julius Skogholt fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) bekreftet at departementet tar dette feltet på alvor.
- Vi forventer at våre investeringer i forskning skal kaste av seg, og vi tror at mulighetene er store innenfor nanoteknologi og nye materialer, sa statssekretæren.
NHD forbereder en egen strategi for dette fagområdet som forventes å være klar i løpet av 2011.
- Dette området er såpass viktig at vi ikke vil slutte å satse på det etter at NANOMAT løper ut i 2011, lovte statssekretæren.
Han la til at det er gjort mye godt forarbeid med kunnskapsgrunnlag på dette feltet, og at den nye strategien vil bli utarbeidet i samråd med virkemiddelapparatet, forskningsmiljøer og næringslivet.
Forsker-speeddating
Med mål om å skape nye nettverk, hadde NANOMAT invitert alle som hadde posterpresentasjoner til en kort og effektiv ”speed dating”-seanse i plenum. De 16 forskerne fikk ett minutts taletid hver til å gjøre sine prosjekter attraktive for potensielle samarbeidspartnere.
Bredden i temaene til presentasjonene viste bredden i det som allerede foregår på feltet i Norge. (Foto: Kjetil Hovland (TU))
De korte presentasjonene viste en imponerende bredde i det som allerede foregår av næringsrelevant forskning på dette fagområdet i Norge. Temaene spente fra overflatebehandling av plastprodukter over elektronikk, kreftbehandling, cellulose og luftmåling til nye og bedre solceller og til behovet for en trygg og sikker implementering av nanoteknologiene.
Flere deltakere påpekte at seansen med korte posterforedrag bidro til å skape kommunikasjon mellom deltakere, som kanskje ellers ikke hadde blitt etablert
Bredden i fagområdet ble også illustrert av en rekke inviterte foredrag som belyste bruk av nanoteknologi innenfor områder så ulike som cellulose, fiskevaksine, elektronikk og brenselceller.
Seminaret ble arrangert av programmet Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT) i samarbeid med Funksjonell genomforskning (FUGE), Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), samt de eksterne partnerne SINTEF, Tekna, Abelia, Innovasjon Norge og Norsk industri.
Redskapene må brukes klokt
Tim Harper fra det London-baserte Cientifica Ltd trakk opp noen av visjonene for dette fagområdet og mulighetene det gir. Han pekte på de store globale utfordringene som mat, energi og rent vann, og viste noen eksempler på hvordan nanoteknologi kan bidra til å løse disse. Ifølge Harper er en av nøklene kontrollen over materialer.
- Materialer har vært viktige for mennesker i alle tidsaldre, og de har vært med på å forme den kulturen vi lever i til enhver tid. Med forståelsen av hva som skjer på atomnivå, kan vi nå bevege oss fra å kontrollere materialer til å kontrollere ting.
Som eksempel nevnte han den betydelige bruken av sjeldne jordmetallene i elektronikkindustrien. Han minnet om at de globale reservene av disse vil ta slutt om få år, og understreket behovet for å tenke nytt.
Harper viste til anvendelser av nanomaterialer for kosmetikk, mat, emballasje, medisin, datalagring, vevsbygging og dataminne.
- En av nøklene er redusert bruk av ressurser, for eksempel ved hjelp av chip-basert medisinsk diagnose som gir resultater enklere og raskere enn før, påpekte han.
Harpers spådom er at at nanoteknologi koblet med biologi vil bli like viktige i dette århundret som olje, polymerer og halvledere var i det forrige.
Han avsluttet likevel med en advarende pekefinger: - Vi er i ferd med å nå et punkt der vi har de redskapene vi trenger. Nå er det viktig å bruke dem klokt, slik at vi bidrar til å nå bærekraftige mål, sa Harper.
- Publisert:
- 06.09.2010
- Sist oppdatert:
- 07.09.2010
Se også
Kontaktpersoner
- Vidar Skagestad Spesialrådgiver 22 03 74 41 vsk@forskningsradet.no
