Gå direkte til innhold
 

Geopolitikk-Nord:

Forsker på asiatisk interesse for Arktis

Flere asiatiske land har søkt om permanent observatørstatus i Arktisk råd. Forskere på geopolitikk er opptatt av hva denne økte interessen for Arktis skyldes og hvilke ambisjoner asiatiske land har i nord.

kart Shipping er nøkkelen til å binde sammen verdens fire største økonomier. Nordøstpassasjen reduserer transporten fra Shanghai til Reykjavik med over 3000 nautiske mil. Kartet viser ruten til CHINARE 5-ekspedisjonen sommeren 2012 (Kilde: Arctic Portal). Det Forskningsråds-finansierte prosjektet Geopolitikk-Nord  samlet egne og forskere og andre internasjonale forskere til en sesjon under Arctic Frontiers i Tromsø. Den økte interessen for Arktis i asiatiske land var tema for en stor andel av presentasjonene. Få hendelser har demonstrert den fornyede interessen tydeligere enn CHINARE 5-ekspedisjonen sommeren 2012.

Japan må diversifisere energiforsyningen

- Energisikkerhet står svært høyt oppe på den japanske agendaen, sa Alex Calvo fra European University i Barcelona. Japan importerer 85 prosent av behovet sitt for olje og gass fra Midtøsten.

- Midt-Østen betraktes som et ustabilt område. I tillegg går transporten på skip gjennom Sør-Kinahavet. Nå nærmer det seg en åpen militær konflikt med Kina i dette området, det er et realistisk utgangspunkt, mente Calvo. Han pekte på at Fukushima og nedstenging av atomkraftverk har forverret situasjonen. Tilgang til russiske og arktiske ressurser vil kunne bli svært viktig for Japan.

Russland og Japan har tidligere ikke vist hverandre så stor interesse. - Nå er det økende interesse for Japan i Moskva. De trenger også å diversifisere bort fra den store avhengigheten av energieksport til EU, og ønsker også å unngå en ensidig binding til Kina. Både japansk teknologi og kapital er interessant for russerne. Med disputten om Nord-territoriene og Sør-Kurile-øyene er fortsatt en avgjørende hindring.

Mest opptatt av forskning

Fujio Ohnishi Fujio Ohnishi Fujio Ohnishi fra Ocean Policy Research Foundation i Tokyo mente derimot at Japans interesse for Arktis er sentrert rundt polarforskning. – Japanske selskaper har rett nok begynt å se seg om etter muligheter, men det økonomiske engasjementet er klart svakere enn det vitenskapelige. Kortere sjørute og petroleum er fortsatt bare en potensiell interesse, og ikke et faktum.

Ohnishi pekte på at Japan fortsatt mangler en helhetlig politisk strategi for sitt engasjement i nord. – Landet må utvikle en strategi som integrerer politiske prioriteringer for forskning, miljø, transport, industri, energi, utenrikspolitikk og forsvar. Men det mangler en playmaker i forvaltningen, som kunne drive fram dette arbeidet, og de økonomiske insentivene for japanske selskaper er fortsatt for svake, sa han. Det er felles for de asiatiske landene at de ennå ikke har en fasttømret arktisk strategi.

Vijay Sakhuja Vijay Sakhuja - Hittil har Indias interesse for Arktis også handlet mest om forskning, sa Vijay Sakhuja fra Council of World Affairs (ICWA) i New Delhi. - Indisk polarforskning startet i 1981 med et Antarktis-program. Fra 2007 har vi hatt en stasjon i Ny-Ålesund og det er gjennomført ekspedisjoner med skip hvert år siden. Indisk marine har vist at de kan operere under ekstreme forhold i Arktis

Klimaendringene har skapt økt interesse for Arktis. - India melder seg sent på, men har et solid fundament av erfaringer fra forskning og teknologi i Antarktis, sa Sakhuja. Han understreket at den nordlige sjørute neppe blir populær blant indiske selskaper og at India derfor ikke deler denne interessen med Kina, Japan og Sør-Korea.

- Det er ingen dominerende diskurs om Arktis i India. Synet på Arktis er i utvikling. Den rådende oppfatning nå er at India må oppgi primærstandpunktet sitt, at Arktis bør være et globalt fellesområde regulert på samme måte som Antarktis, for å få en rolle i utviklingen av denne regionen.

Ny strategisk virkelighet i Nordøst-Asia

- Arktis er ferd med å bli en ny strategisk front for Russland. Dette endrer den strategiske situasjonen i Nordøst-Asia og særlig forholdet til Kina, Japan og USA, sa Shinji Hyodo Shinji Hyodo Shinji Hyodo fra National Institute for Defense Studies i Tokyo. – Utvidelsen av kinesiske tilstedeværelse, med CHINARE 5 ekspedisjonen, har fått Russland til å søke tettere samarbeid med USA og Japan om maritim sikkerhet.

Han pekte på at Kina har hatt ekspedisjoner i Japanhavet og Okhotskhavet siden 1999. - Det nye nå er at russerne ruster opp marinen i dette området og ser på Okhotsk som sin marinebastion. De har markert dette med store øvelser. Japan ruster også opp marinen, men de er fokusert på konflikten med Kina i sørvest, og har dermed interesse av å opprettholde stabilitet og sikkerhet i nordøst.

Forholdet mellom Russland og Kina

Flere var inne på at Russland ikke ønsker at ikke-arktiske stater skal få økt innflytelse over Arktis. - Kina ser Russland som dørvokteren til Arktis. Det er sannsynlig at vi vil se økt samarbeid mellom Kina og Russland om arktiske spørsmål, men Russland vil ikke gi fra seg posisjoner uten harde forhandlinger, sa Tom Røseth fra Institutt for forsvarsstudier.

- Kina har gått fra å være juniorpartner for Sovjetunionen, til å bli en global supermakt. Forskjellen mellom Kinas og Russlands andel av verdensøkonomien er økende og vil fortsette å øke. Forholdet blir bedre, men det er noen utfordringer. Kina investerer mye mer i militær oppbygging enn Russland. Russland forsøker å se mer mot øst, de vil henge seg på Kinas økonomiske vekt og forsøke å balansere den militære kapasiteten, mente Røseth.

Har Kina stormaktambisjoner i Arktis?

Njord Wegge Njord Wegge - Mer kommersielt enn militært, svarte Njord Wegge fra Fridtjof Nansens institutt. - Kina utvikler sine interesser over hele verden. Landet opparbeider seg stor innflytelse gjennom «soft power». I Arktis er kineserne fokusert på shipping og investeringer, de er involvert i forskning og bygger opp både forskerkapasitet og infrastruktur for forskning. Det er høy prestisje i dette engasjementet nasjonalt.

- Med et unntak for Norge, viser Kina ny interesse for de nordiske landene. Men likevel har de ikke en Arktis-politikk, noe som gjør det vanskelig å forutsi hvor Kina vil, mente Wegge. - Kinas nye interesser trenger ikke å bli sett på som en trussel mot en stabil og fredfull utvikling i regionen. Kina blir ikke nødvendigvis en revisjonist-makt, som vil ønske å omskrive gjeldende reguleringer. Policyen nå er basert på respekt for havretten og kyststatenes rettigheter, sa han.

Utfordrer ikke havretten og kyststatenes suverenitet

Arild Moe fra Fridtjof Nansens institutt mente at det har skjedd et skifte i synet på Kina i Norge. – Vi har lenge sett det som legitimt at USA har interesser over hele kloden. Nå erkjenner vi at Kina også har legitime globale interesser. Begrunnelsen for interessen for Arktis er mangefasettert. I geopolitisk forskning må vi derfor ikke ha for snevert fokus; vi må skille mellom absolutte og relative interesser.

Arild Moe Arild Moe Moe pekte på at forskning har vært en driver. - Nøkkelspillere som Kina, Japan og Korea har vært aktive i arktisk forskning og er til stede på Svalbard. Klimaendringene er begrunnelsen for høyere polarforskningsbudsjetter og rollen til polarområdene i det globale klimasystemet legitimerer interessen.

- I tillegg til klimaet, er den mest umiddelbare interessen knyttet til shipping og skipsbygging, i større grad enn olje og gass. Northern Sea Route skaper mye av dynamikken, med Russland som en nøkkelinteressent. Kina, Korea, Japan og Singapore er sentrale i det spillet. Asia ønsker å få innflytelse over hvordan shipping i dette området blir styrt, sa Moe.

Vil Asia øke konfliktpotensialet i Arktis? – Nei, mente Moe. - Asiatiske stater respekterer havretten og kyststatenes rettigheter. Det er en felles interesse at Arktis forblir et område med lavspenning, preget av stabilitet og samarbeid.

Endringer i Arktisk råds rolle

Flere av forskerne pekte på at også endringer i Arktisk råds rolle har bidratt til økt interesse for dette organet. – Tidligere så de fleste Arktisk Råd som fanget i skyggen av de fem kyststatene. Nå har Arktisk råd utviklet seg fra et organ som er med på å legge grunnlaget for beslutninger til noe som kan bli et beslutningsorgan. Avtalen om søk og redning er et eksempel på det. Derfor har det blitt mer interessant for ikke-arktiske stater å få observatørstatus, mente Valur Ingimundarson fra Universitetet i Island.

Helga Haftendorn fra Det frie universitetet i Berlin pekte på det store spørsmålet: Hvordan kan vi få styring med utviklingen i Arktis, uten samtidig å begrense nasjonalstatene suverenitet? – Arktisk Råd har utviklet seg til å bli den mest relevante samarbeidsarenaen. Kyststatene bør bidra til å styrke denne og andre multinasjonale institusjoners rolle, for slik å forberede seg på at nye aktører begynner å hevde sine interesser, som de asiatiske statene.

Olav Schram Stokke fra Universitetet i Oslo/Fridtjof Nansens institutt uttrykte undring over at asiatiske land viser så stor interesse for Arktisk råd, og samtidig engasjerer seg så lite i internasjonale organisasjoner som har en regulatorisk rolle. - Asiatiske stater blir påvirket av utviklingen i Arktis, og vil kunne påvirke utviklingen i Arktis. Men de bruker ikke mulighetene de har i dag til å være med å bestemme i spørsmål om den nordlige sjøruten eller miljøvern i Arktis.

Forsker videre i Norruss

Det store forskningsprosjektet Geopolitikk-Nord ble avsluttet med en paralellsesjon under Arctic Frontiers i Tromsø. Konferansen oppsummerte resultatene av fem års forskning, som har involvert om lag 40 forskere ved et titall norske og internasjonale institusjoner. Geopolitikk-Nord har vært ledet fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS) og finansiert av Forskningsrådet med midler fra Barents 2020.

En del forskningstemaer fra Geopolitikk-Nord vil kunne bli fulgt av nye prosjekter finansiert av Norruss-programmet i Forskningsrådet. Programmet har fått midler til videre forskning på både Russlands og asiatiske lands interesser i Arktis.

Ingressbildet viser inngangen til den kinesiske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund.

Snødragen Forskningsskipet Xue Long (Snødragen) er verdens største ikke-atomdrevne isbryter. Sommeren 2012 fulgte den to ruter gjennom Polhavet under CHINARE 5 ekspedisjonen, en rute nesten rett over og en rute utenfor russisk territorialfarvann (Foto: European Polar Foundation).

Skrevet av:
Kristen Ulstein +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
 13.02.2013
Sist oppdatert:
14.02.2013