Her er du: Nyheter

Nyheter

Forsker for bedre nødhjelp

Forskning på logistikk kan bidra til å lindre nød etter katastrofer, sier forsker Marianne Jahre.

- Nødhjelp er mer enn bygging av veier og frakting av mat til nødlidende. Det dreier seg også om hvor beredskapslagre skal ligge, hvor innkjøp skal gjøres og hvordan organiseringen kan bli mest mulig kostnadseffektiv. Forskning kan bidra til å utvikle bedre systemer og modeller for logistikk knyttet til nødhjelp, sier Jahre.

Foto: Røde Kors Hun koordinerer et forskningsprosjekt som finansieres av Forskningsrådets SAMRISK-program.

Prosjektet skal blant annet styrke nettverket mellom bistandsbransjen og logistikere fra akademia og mer kommersielle bransjer.

Lærdom fra Haiti
- Jordskjelvet på Haiti viser hvor vanskelig det er å få frem hjelp. Alle hjelpeorganisasjonene ville være der. Forsyninger skulle distribueres i et kaos av ødelagte veier, døde, skadde og flyktende mennesker. Det manglet bensin, vann og husly. Bank og kommunikasjon var nede.

- Selv om det ble pøst inn penger, folk, nødhjelp og soldater var det vanskelig å få hjelpen frem til de som trengte den, sier Jahre.

Marianne Jahre Hun understreker at det er essensielt å ha systemer på plass før katastrofen inntreffer slik at det raskt kan mobiliseres.

- Avklaringer og samarbeid mellom ulike aktører må utvikles i ’fredstid’ for å fungere bra når katastrofen rammer, understreker Jahre.

Nær virkeligheten
- Det er utfordrende å studere nødhjelpsoperasjoner. For eksempel er det ikke enkelt å reise til et kriserammet område for å gjøre forskningsarbeid mens operasjonen pågår, sier Jahre.

Hun bruker ofte innovative metoder for å gjennomføre sitt forskningsarbeid.

- Jeg er internasjonal delegat til et Røde Kors-feltsykehus for å kunne gjøre en praktisk innsats. Dette er viktig i seg selv, men har også stor betydning for mitt arbeid som forsker. Her får jeg oppleve forholdene i katastrofesituasjoner. Slike erfaringer bidrar til bedre forskning og mer kredibilitet i undervisningen, mener Jahre.

Hun takker også ja til praktiske, mer konsulentpregede jobber som å utvikle undervisningsmateriell for bransjen.

- Nylig var jeg ti uker i Uganda for å foreslå forbedringer for forsyningssystemet for medisiner til den fattigste delen av befolkningen.

Nytt forskningsfelt
Nødhjelpslogistikk dukket for alvor opp som forskningsfelt etter Tsunamien i 2004.

Erfaringer fra hjelpeaksjoner viste at logistikken ofte sviktet og det ble mer oppmerksomhet om organiseringen av nødhjelp. Tidligere fantes svært lite vitenskapelig arbeid på dette feltet.

Foto:Talia Frentel/Røde Kors Etter Tsumanien åpnet mange store hjelpeorganisasjoner dørene for forskere.

- Etter hvert etterlyste bistandsarbeidere forskningsresultater som kunne brukes for å forbedre nødhjelpen. En del mistet tålmodigheten med forskerne og det ble vanskeligere for forskere å få innpass i hjelpeorganisasjoner, foreller Jahre

Hun understreker betydningen av at forskere og praktikere samarbeider tett for å utvikle relevante problemstillinger.

Jahre deltar i et forskningsprosjekt hvor forskere samarbeider med nødhjelpsorganisasjoner og næringslivet om å utvikle modeller som gjør det enklere å samarbeide for å finne løsninger.

- Jeg fokuserer på å forbedre livene til de som rammes av katastrofer. Publisering av vitenskapelige artikler får komme som resultat av nyttig forskningsarbeide. Artikler vil det likevel bli, helst i samarbeid med praktikerne som er involvert i prosjektene, avslutter Jahre.

Marianne Jahre, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI og professor ved Universitetet i Lund koordinerer prosjektet HUMLOG-NET som finansieres av Forskningsrådets program Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK). Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om logistikk relatert til humanitære hjelpeoperasjoner.

Skrevet av:: Siv Haugan

Publisert:: 05.08.2010
Sist oppdatert:: 30.08.2010

Se også

Programside SAMRISK

Forsker for bedre nødhjelp

Se relaterte

Se også

Tips en venn