Forskningsrådet:
Fornyer forskningen
- Gjennom rollen som endringsagent i norsk forskning er fornyelse et sentralt mål for Forskningsrådets arbeid. Det sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén i et brev til det regjeringsoppnevnte Fagerbergutvalget der han redegjør for hvordan Rådet fornyer norsk forskning.
− Forskningsrådet fordeler mer enn 25 prosent av offentlige forskningsmidler. Det gir oss en unik mulighet til å opptre som norsk forsknings endringsagent. Vi skal sikre langsiktighet i satsingene, men må samtidig hele tiden legge til rette for fornyelse. Det er en del av vår strategiske rolle overfor forskningssystemet, men også overfor politiske myndigheter og forvaltningen, sier Hallén.
Fagerbergutvalget
Det regjeringsoppnevnte Fagerbergutvalget skal levere en rapport som analyserer sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og foreslå forbedringer. Utvalget har bedt om en redegjørelse fra Forskningsrådet med en vurdering av ”sin funksjon knyttet til fornyelse i forskningen og hvordan dagens virkemidler ivaretar en slik funksjon". I dag sender Forskningsrådet sin redegjørelse til Fagerbergutvalget i form av et brev.
Unik organisering
I sitt brev påpeker Forskningsrådet at Rådet mottar midler fra 16 departement, pluss Fondet for forskning og nyskaping. Denne finansieringssituasjonen er unik internasjonalt. Normalt henter nasjonale forsk¬ningsråd sin finansiering fra færre kilder. Dette sikrer at mange departementer er opptatt av forskning og engasjerer seg i hvordan forskningen kan være et virkemiddel innenfor sektorens forvaltningsområde.
- Gjennom rollen som endringsagent i norsk forskning er fornyelse et sentralt mål for Forskningsrådets arbeid, sier administrerende direktør Arvid Hallén.
− Styrken i å ha ett forskningsråd ligger i at vi kan se på tvers av sektorenes forskningsbehov og utvikle helhetlige perspektiver. Vi kan også sikre en samordning som ellers ikke ville skje. Her ligger en klar mulighet til å utvikle målsettinger og perspektiver som kan fornye forskningen.
Samtidig begrenser et sektordelt finansiering Forskningsrådets muligheter til å satse i tråd med slike samlede vurderinger av forsknings- og fornyelsesbehov.
− Det er her Forskningsfondet har en sentral rolle i tråd med begrunnelsen for å etablere det. Fondet kan gi Rådet mulighet til å ta tverrgående initiativ som kan bidra til fornyelse, sier Hallén.
Nye effektive virkemidler
Nye virkemidler har vært sentrale for å realisere målsettinger om fornyelse. Her står senterordningene sentralt. Evalueringen av SFF-ordningen stadfester at etableringen av sentrene har endret det norske forskningslandskapet.
− Den har gitt de beste miljøene bedre og mer langsiktig finansiering, påvirket organiseringen av forskningen og utviklet nye ledelsesmodeller for forskning, påpeker Hallén.
Ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi har bidratt til å skape tydeligere samarbeidsforhold, arbeidsdeling og konsentrasjon innenfor et satsingsområde i god vekst. Som sentrene for forskningsdrevet innovasjon er det også etablert partnerskap med næringsaktører.
Mangfold
Forskningsrådet har vært opptatt av at en god balanse mellom åpnevirkemidler og programsatsinger. Åpne finansieringsarenaer skal gi mulighet for de beste prosjektene uavhengig av tema og dermed kunne fange opp nye ideer. Brukerstyrt Innovasjonsarena, BIA, ble opprettet i 2005 nettopp for dette formålet innenfor den næringsrettede forskningen. Her åpnes også muligheter for for helt nye nærings- og innovasjonsområder.
Utfordringer
Forskningsrådet drøfter også hva som kan true målsettinger om fornyelse. Stor vekt på grundig kvalitetsvurdering av alle søknader kan lede til at man tar mindre risiko og dermed kan gå glipp av nyskapende ideer. Dette er utfordringer alle forskningsråd står overfor og det må derfor utvikles stor bevissthet i alle organer om faren for konformisme og konservatisme i utvelgelsen av prosjekter.
Tar nytt grep
Forskningsrådets hovedstyre har vedtatt å justere organiseringen i tråd med forsknings- og samfunnsmessige utviklingstrekk. Ved siden av divisjoner for Vitenskap og Innovasjon, vil Rådet etablere to nye divisjoner som kan to et hovedansvar for de mest sentrale satsingsområdene, nemlig globale utfordringer knyttet til klima, energi og miljø og for velferdssamfunnets utfordringer knyttet til helse, velferdstjenester og utdanning. Forskningsrådet har anbefalt overfor Kunnskapsdepartementet at det gis mulighet til å etablere divisjonsstyrer i tråd med denne inndelingen.
− Vi mener denne styreinndelingen vil treffe de forsknings- og samfunnspolitiske utviklingstrekkene bedre. Samtidig legger den til rette for tettere samarbeid mellom arbeidsområder bør sees i sammenheng, påpeker Hallén i sitt brev til Fagerbergutvalget.
Les brevet her (PDF-532.2 KB)
- Publisert:
- 12.11.2010
- Sist oppdatert:
- 12.11.2010
