Fornuftig arkitektur for fremtiden

Til sommeren kommer Regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan, som 13 departementer står bak. Forventningen til handlingsplanen er store. Monocle-redaktør Tyler Brûlé oppsummerte det enkelt og greit slik i sitt foredrag på konferansen:
- Rikdom avler ansvar. Hele verden ser til Norge. Dere har anledning til å vise vei med å lage en arkitekturpolitikk som kan bli et forbilde.

Et bedre Norge
- Målet med handlingsplanen er å etterlate noe fornuftig fra den velstandstida vi lever i nå. At man kan se tilbake og tenke at vi skapte et bedre Norge, sa kultur- og kirkeministeren og fortsatte:
- Handlingsplanen skal bidra til at alle som har et ansvar for byggevirksomhet, har et bevisst forhold til hvordan man skaper omgivelser med høy kvalitet. At man ikke tar de billigere valgene som fører til at byrom og arkitektur får en ringere kvalitet.

- Målet er å etterlate noe fornuftig fra den velstandstida vi lever i, sa kulturminister Trond Giske. (Foto: Roberto Di Trani)

Giske håper handlingsplanen vil inspirere kommuner og fylkeskommuner.
- Oslo er i ferd med å få en egen handlingsplan, og Trondheim er på planleggingsstadiet.

Arkitektur og nullutslipp
Klimaendringene er en av utfordringene til arkitektene, da bygg og anleggsbransjen står for hele 40 % av klimagassutslippene i Europa.
Professor Anne Grete Hestnes ved Fakultet for Arkitektur og billedkunst ved NTNU tok i sitt foredrag for seg hvordan et krav om null utslipp av klimagasser vil påvirke det arkitektoniske uttrykket i fremtidens bygningsmasse.

Hestnes er faglig leder for forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB), ett av de åtte Forskningsentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble opprettet i februar 2009, i kjølvannet av klimaforliket.

Visjonen for senteret er å bli et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering med hensyn til bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger.

Strømproduserende gardiner
- Det diskuteres i miljøene hvordan et nullutslippsbygg skal defineres. Vi jobber ut fra definisjonen om at dette er bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygningen, sier Hestnes. Hun har forsket i mange år på passivhus og lavenergihus. Veien videre til nullutslippsbygg er et naturlig, men ambisiøst skritt videre.

I et nullutslippsbygg må konstruksjonen av bygningsmaterialene må foregå så energieffektivt som mulig. I den grad energi fra fossile brensler benyttes i produksjonen må dette kompenseres for i driftsfasen.

- Det betyr at bygningen, mens den er i drift, må produsere mer energi enn det som brukes til oppvarming av huset, forklarer Hestnes. Det finnes allerede mange former for kjent teknologi for å utnytte, for eksempel solenergi eller jordvarme. Hestnes ser for seg at vi snakker om stadig nye måter å bruke disse energikildene på. Mikrovindmøller på hustak er en mulighet, gardiner som produserer strøm er en annen.

I bygningens avhendingsfase må bygningsmaterialene i størst mulig grad kunne resirkuleres for å oppnå nullutslippsambisjonen.

Historisk for byggesektoren
Spørsmålet er om krav til nullutslipp lar seg kombinere med et spennende og attraktiv arkitektonisk uttrykk?
- Nye krav, ny teknologi og nye materialer gir bare enda flere muligheter, er min mening, sier Hestnes, samtidig som hun understreker at det er helt avgjørende at slike bygg oppleves som attraktive å bruke, enten det er som som bolig eller som næringsbygg.
Hestnes har undervist om nullutslippsbygg i alle år, men bare for spesielt interesserte. De siste fem årene temaet blitt intergrert i flere fag, slik at alle som i dag uteksamineres fra hennes fakultet har slik kompetanse med seg.

Det forskes på nullutslippsbygg også andre steder i verden. Omfanget og det store antallet samarbeidspartnere gjør imidlertid at ZEB fremstår som en enestående satsing i et internasjonalt perspektiv. Med over 15 samarbeidspartnere har ZEB i praksis hele byggesektoren med seg, og representerer en historisk satsing innenfor denne sektoren.