Her er du: Nyheter

Nyheter

Handler mot bedre viten

Føler oss trygge i faresonen

Selv etter at huset vårt er tatt av flommen, bygger vi det opp igjen samme sted. Er det typisk norsk å ikke lære av feilene sine?

− Klimaendringene fører til flere naturulykker. Skadene disse ulykkene gjør på både mennesker og materiell vil øke dersom vi ikke blir flinkere til å tilpasse oss de nye forholdene. Dette vet vi. Likevel gjør vi alt for lite for å sikre oss, sa seniorforsker Asbjørn Aaheim ved Cicero, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Vi gjør altfor lite for å sikre oss mot skader som følger av naturlykker, sier seniorforsker Asbjørn Aaheim ved Cicero.

Nedbør
I dagens Norge snør og regner det 18 prosent mer enn det gjorde for hundre år siden. I løpet av hundre år har antall dager med ekstremnedbør økt med 20 prosent. Klimaforskere ved Bjerknessenteret har brukt en modell for å forsøke å forutse hvordan klimaet i Norge vil utvikle seg fra i dag til år 2050.

− Skal vi stole på modellen vår, vil den ekstreme nedbøren vi har i dag øke i omfang med 15 prosent. I så fall vi få 60-70 prosent flere dager med denne type nedbør enn vi har i dag. Men allerede nå ser vi at virkelighetens klimaendringer er større enn modellens. Om det viser seg at dagens endringer er konsekvenser av klimaendringene, kan endringene frem mot år 2050 bli betydelig større enn beregnet. Vi trenger bedre modeller for å kunne forutsi hvilke klimaendringer vi vil se fremover. De regionale modellene fungerer ikke godt nok til å gjøre de nødvendige risikovurderingene, sa Asgeir Sorteberg fra Bjerknessenteret.

Skred
Christian Jaedicke fra Norges Geotekniske Institutt fastslår at skred alltid har vært en del av norsk hverdag.

− Mange skred forekommer i ubebodde områder og får ingen konsekvenser av betydning. Men disse blir heller ikke registrerte og dermed kan de ikke brukes i statistikken. Den markante økningen i antall skredregistreringer siden 1970 skyldes fremfor alt mer systematiske rutiner innen vegvesenet og jernbaneverket for å registrere skredhendelser. Ut fra registrerte skredhendelser kan vi ikke sier noe om det har blitt flere eller færre skred. Da må vi bruke andre metoder, sier han.

Mer ekstremvær vil føre til flere skred. Men dagens krav til sikkerhet i plan og bygningsloven er gode nok til å beskytte ny bebyggelse også mange år frem i tiden. Verre er det med eksisterende bygg som i dag står i faresonen.

− Et grovt estimat viser at ca. 48 000 eiendommer er i dag mer eller mindre utsatt for snøskred eller steinsprang. En enkel beregning viser at en utvidelse av faresonene med 10 meter fører til at ca. 25 prosent flere av eiendommene kan være utsatt for fare. Spørsmålet vi må stille oss er: Hva er akseptabel risiko for denne eksisterende bebyggelsen?, spør Jaedicke

- Vi trenger bedre modeller for å kunne gjøre de nødvendige risikovurderingene, sier Asgeir Sorteberg ved Bjerkenessenteret.

Enda våtere i Bergen
Bergen er den mest nedbørrike byen i Europa. Derfor er det ikke overraskende at nettopp denne byen vil merke klimaendringene ekstra godt. Da er det bra at byen også har solid erfaring med å håndtere alt vannet. Men er Bergen godt nok forberedt på enda mer regn og høyere vannstand?

− Ja, vi er forberedt, men for å bli enda bedre, arbeider vi med aktuelle problemstillinger både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Her er det komplekse sammenhenger. Målet vårt er å finne fram til de beste forebyggende tiltak i samarbeid med andre, ved å utnytte tilgjengelig erfaring og kompetanse, sier Per Vikse, klimaseksjonen i Bergen kommune.

Skrevet av:: Mari Susanne Solerød Spesialrådgiver 22 03 72 60 mso@forskningsradet.no

Publisert:: 27.05.2009
Sist oppdatert:: 28.05.2009

Kontaktpersoner

Gørill Kristiansen Spesialrådgiver +47 22 03 75 24 gk@forskningsradet.no

Handler mot bedre viten

Føler oss trygge i faresonen

Se relaterte

Kontaktpersoner

Tips en venn