Gå direkte til innhold
 

Forskning.no og Yngve Vogt:

Fagpressepriser til forskningsformidlere

Redaksjonen i forskning.no er tildelt Fagpressens nettpris. Yngve Vogt i Apollon, Universitetet i Oslos forskningsmagasin, mottar prisen som årets journalist.

Hvert år deler Den Norske Fagpresses Forening (DNFF) ut hedersbevisninger for utmerket pressearbeid blant sine medlemmer, landets 230 ledende fagblader. I tillegg til hovedprisen for årets beste fagblad, deles det ut en journalistpris, nettpris, fotopris, markedspris, forsidepris, designpris og en hederspris.
 

Foto: fagpressen.no Glade prisvinnere: Statsråd Tora Aasland og forskning.no-redaksjonen under tildelingen. (Foto: fagpressen.no)  

Nettprisen

Forskning.no er Nordens største nettbaserte kanal for formidling fra norsk og internasjonal forskning. Nettstedet består av en sentral redaksjon i Oslo, et frilansnettverk og andre bidragsytere. I tillegg kan forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er medlem av forskning.no sende inn bidrag som redaksjonen vurderer for publisering. Foto: fagpressen.no Tora Aasland delte ut prisene for årets nettsted og årets journalist. (Foto: fagpressen.no)

I begrunnelsen for tildelingen het det at: "Her får man spennende og fersk forskning fra inn- og utland – skrevet av kunnskapsrike journalister. Spennvidden er enorm, kunnskapsmengden likeså. Og for dem som kanskje mente at forskning ikke hadde tempo og temperatur, bør dette være kilden til en ny konklusjon!" uttalte juryen.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, som stod for utdelingen, sluttet seg til dette med å hevde at forskning.no nesten kunne være farlig for en som var interessert i forskning. Når hun begynte å lese, var det nesten umulig å komme seg ut igjen.

Journalistprisen

Også journalistprisen gikk til forskningsjournalistikken.

Årets journalist, Yngve Vogt. Foto: fagpressen.no Årets journalist, Yngve Vogt. (Foto: fagpressen.no) Yngve Vogt i Apollon fikk årets pris for sine forskningsartikler.

Emnene Vogt belyser er svært forskjellige, men så å si alle har sitt utgangspunkt i pågående forskning – gjerne den som ligger lengst framme, og som få andre har prøvd seg på å formidle til et allment publikum, fremhevet juryen.

Artiklene om nanoteknologi i Apollons nr. 4 i 2009 ble spesielt trukket frem som et utmerket eksempel på dette. ”Men det som imponerer juryen først og fremst, er den store produksjonen av vesentlig innhold fra forskningsmiljøene, skrevet på en forståelig og tilgjengelig måte. Grundig og knallgodt!”
 

Skrevet av:
Tore Espedal
Publisert:
 07.06.2010
Sist oppdatert:
07.06.2010

Se relaterte

Andre nettsider

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde