Evig kamp mot lakselusa

Arvid Hallén åpnet Havbrukskonferansen. (Foto: Anne Ditlefsen) På programkonferansen HAVBRUK 2012 i Stavanger 16. - 18. april var lakselusproblemet et av temaene som belyste dilemmaet: fortsatt vekst eller miljøhensyn i havbruk. 

– Vi er helt avhengige av videre kunnskapsutvikling om vi skal klare å sikre god ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

– Bred forskningsinnsats mot lakselus er et ledd i dette. På dette området kan vi ikke lene oss på andre, men selv ta et hovedansvar for å utvikle den kunnskapen som trengs for å bringe næringen videre.

– På mange andre områder kan vi gå til utlandet for å skaffe kunnskap om hvordan vi skal løse problemene, men her er vi verdensledende og må selv lede an i kunnskapsproduksjonen, påpeker Hallén.

Del av naturlig fauna

- Kampen mot lakselus vil være en vedvarende kamp om posisjoner, mener Ole Torrissen. (Foto: Kjartan Mæstad) Professor Ole Torrissen ved Havforskningsinstituttet leder det store forskningsprosjektet PrevenT som er et viktig ledd i kampen mot lakselusa. Men Torrissen tror ikke det vil være mulig å finne en endelig løsning på luseproblemet.

– Lakselus er en naturlig del av faunaen, og vi kommer alltid til å slite med den. Det er en kamp som krever kontinuerlig satsing for å opprettholde og forbedre posisjoner. Vi vil trenge stadig nye og effektive behandlingsregimer med et arsenal av strategier og medikamenter, sier Torrissen.

– I tillegg trenger vi produksjonssystemer som begrenser spredningen av parasitten. Dette vil omfatte både avl, fôr, gode lokaliteter og bruk av leppefisk, sier han og viser til pågående tverrfaglig forskningsinnsats på genetikk, biologi, spredning, resistens og vaksineutvikling for å komme lakselusa til livs.

Test av lusemidler

Resultatene begynner allerede å komme. På Havbrukskonferansen i Stavanger ble det presentert flere innlegg med resultater fra det store PrevenT-porsjektet, (se vedlagte presentasjoner).

Blant annet ble det presentert en ny og enkel test for å finne fram til det mest effektive lusemidlet for det enkelte oppdrettsanlegg. Siden ulike stammer av lus reagerer forskjellig på de ulike medikamentene, er det viktig å vite hvilket middel som er mest effektivt mot lus i det aktuelle området. Testen kan utføres på merdkanten og gir svar i løpet av 24 timer.

Stipendiat Kari Olli Helgesen plukker lus av oppdrettslaksen. (Foto: Tor Einar Horsberg ) Svært forenklet gjøres testen slik:

Om lag 30 lus slippes ned i flasker med filtrert sjøvann, og anbefalt mengde av de aktuelle medikamentene blandes på flaskene.

Etter 24 timer tømmes flasken i en sil, og antall lus som havner i silen, telles opp. Forholdet mellom antall lus i silen og på flaskeveggen forteller hvor effektivt det aktuelle medikamentet vil virke.

– Hvis medikamentet virker, vil ikke lusa suge seg fast i flasken, sier professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøgskole som deltar i PrevenT og har hatt ansvaret for å utvikle testen.

– Dersom 75 prosent eller mer av lusene slipper taket i flasken, er det en sterk indikasjon på at middelet virker godt. Sitter halvparten eller mer fast inne i flasken, anser vi virkningsgraden som uakseptabel, sier Horsberg.

På markedet i år

Den forenklede diagnostikken er nøye utprøvd. Testkonsentrasjonene av de ulike lusemidlene er bestemt gjennom gjentatte tester på ulike stammer av lus med kjent følsomhet.

Avgjørende øyeblikk: Blir 75 prosent eller mer av lusene med ned i silen, vil lusemiddelet virke godt. (Foto: Tor Einar Horsberg ) – Laboratorieresultatene er deretter kontrollert mot småskala avlusinger, slik at vi er trygge på at testen virker, sier Horsberg og håper den kan tilbys oppdrettsnæringen i løpet av 2012.

– Det skjer så snart vi har publisert resultatene våre. Når testen tas i bruk, vil oppdretteren for en rimelig penge kunne avsløre hvilket lusemiddel som virker best. Dermed unngår han å bruke hundretusener på avlusing som ikke virker. Selve testen vil fiskehelsetjenesten kunne gjennomføre på merdkanten, mener Horsberg.

Oppdrettstall avslører lusa

Oppblomstring av lakselus avhenger av flere faktorer, blant annet sjøtemperatur, laksens størrelse og områdevis tetthet av oppdrettslaks. Med utgangspunkt i oppdrettsnæringens unike bestands- og lusedata gjennom mange år, utvikler forskerne modeller som både overvåker lusebestanden og forutser problemer.

– Vi er på det nærmeste ferdige med å analysere hvilke faktorer som er viktige for populasjonsvekst hos lakselusa, forteller Peder A. Jansen ved Veterinærinsituttet som leder delprosjektet for spredningsmodeller i PrevenT-prosjektet.

– Størrelsen på fisken i merdene har stor betydning – stor fisk har plass til flere lus og har ofte vært eksponert for lus lenger enn mindre fisk. Samtidig har den totale mengden oppdrettslaks i området også stor betydning for produksjonen av smittsomme luselarver, som igjen påvirker behovet for behandling, sier Peder A. Jansen. 

Bedre forvaltning

Under gitte forhold kan antall lakselus i et område vokse seg så høyt at det vil være problematisk å holde lusetallene nede på akseptable nivå. I løpet av to år håper Jansen å presentere en modell som kan beregne mengden lakselus i bestemte områder både i sanntid og framtid. Det vil bli et verktøy for flere.

– Når forvaltningen kan beregne luseproduksjonen på gitte steder, vil man også ha bedre grunnlag for å vurdere belastningen på villfisk i området, eller om oppdrettsproduksjonen i enkelte områder vokser seg utover det forsvarlige med tanke på smittepresset av lus, påpeker Jansen.

Optimale lokaliteter

Dersom spredningsmodellen kobles opp mot lokale strømdata, vil oppdretterne kunne bruke den til å finne de lokalitetene som vil gi minst luseproblemer.

– Med finansiering fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge, utvikler Veterinærinstituttet i Trondheim og Marine Harvest nå anleggsspesifikke modeller for lakselus, sier Jansen.

Illustrasjon av lakselusas livssyklus (Illustrasjon: T. A. Schram)