Europeisk suksess for norske humanister
Norges Forskningsråd la 8,5 millioner kroner i en europeisk fellespott for humanistisk forskning. Nå har norske forskere fått 20,7 millioner kroner tilbake i form av finansiering for sine prosjekter.
Norske forskere innen humaniora er i toppklasse i europeisk sammenheng. Hele 10 av 19 prosjekter som nylig fikk midler gjennom det europeiske samarbeidstiltaket Humanities in the European Research Area (HERA) involverer norske forskere.
Høy suksessrate
Norge har en suksessrate på hele 62 % i årets tildeling av HERA-midler.
- Dette viser at norske humanister er både dyktige og offensive i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Norges Forskningsråd, og synes det er gledelig at norske humanister er så konkurransedyktige.
- Humaniora er et av de fagområdene som har vokste mest i Norge de siste 20 årene. Norske humanister sitter på en betydelig samlet kompetanse som representerer er en viktig ressurs for samfunnet. Dessverre har Forskningsrådet relativt få virkemidler rettet spesifikt mot humaniora-forskning. Da er det ekstra gledelig at norske humanister vinner frem på den europeiske konkurransearenaen, sier Hanneborg.
Europeisk samarbeid
Humanities in the European Research Area (HERA) er et europeisk samarbeidstiltak som Forskningsrådet deltar i, sammen med 12 andre europeiske forskningsfinansierende organisasjoner (ERA-NET).
Programmet er åpent for forskere knyttet til institusjoner i de europeiske landene som deltar i HERA-samarbeidet, og som bidrar med finansiering av programmet. Østerrike, Kroatia, Danmark, Estland, Finland, Island, Luxemburg, Irland, Nederland, Slovenia, Sverige Storbritannia deltar i tillegg til Norge. Det kreves samarbeid fra minst tre nasjoner i hvert prosjekt.
To av prosjektene ledes av norske forskere.
Tingsteder med betydning for politisk utvikling
Tingsteder og politisk utvikling
Middelalderens allting er tema for det ene prosjektet.
- Vi skal undersøke hvilken rolle organiseringen av tingene og selve tingplassene spilte for identitetsoppbygging, statsdannelse og kongedømmer i tidlig middelalder i Nord-Europa, sier Frode Iversen. Iversen er seksjonsleder for Arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum, og koordinerer prosjektet The Assembly Prosject – Meeting-places in Northern Europe AD 400-1500, der også forskere i Storbritannia og Østerrike deltar.
- Tingsteder har vært lite studert sammenlignet med for eksempel kirker, kongsgårder og andre sentrale plasser. Vi vil se på hvilken betydning tingene hadde for den politiske utviklingen i vikingtiden i Skandinavia og i områdene vikingene koloniserte, ved å analysere arkeologisk, historisk, geografisk og lingvistisk materiale fra ulike undersøkelsesområder. I Norge vil vi sammenligne Vestlandet og Viken gjennom statsdannelsesprosessen i vikingtid og middelalder, forteller Iversen
-Prosjektet vil også se på tingorganiseringen på de britiske- og nordatlantiske øyene. I tillegg vil vi undersøke hvordan tingsteder er omtalt og tolket i historiografien fra 1700-tallet og fram til i dag for å se hvordan de har blitt oppfattet og tillagt betydning en pan-europeisk ramme.
IKT, litteratur og kreativitet
Det andre prosjektet ledes av Scott Rettberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Sammen med partnere fra Sverige, Finland, Storbritannia, Slovenia og Nederland skal han i gang med prosjektet Developing a Network-based Creative Community: Electronic Literature as a Model of Creativity and Innovation in Practice.
Hvordan dannes kreative elektroniske fellesskap på tvers av nasjonale og kulturelle kontekster?
Hvordan dannes kreative elektroniske fellesskap på tvers av nasjonale og kulturelle kontekster? Det er spørsmålet Scott Rettberg og hans partnere skal forsøke å gi svar på. Ved hjelp av IKT møtes forfattere, kunstnere, dataeksperter og studenter i kreative fellesskap for å skrive og lage elektronisk litteratur som integrerer tekst, lyd, bilde.
- Vi vil se hvilke sosiale effekter denne formen for fellesskap har og hvilken innvirkning det har på kreativitet, forteller Rettberg.
– Ved hjelp av etnografiske caser, skal vi sammenligne ulike elektroniske fellesskap og se hvordan de dannes og samhandler og hvilken effekt dette har for det kreative produktet.
- Vi skal også se på hvordan elektronisk litteratur kan knyttes til nettverk og hvordan dette tar form i ulike kulturelle og språklige kontekster, sier Rettberg. – Det blir viktig å forstå hvordan innovasjon kan oppstå i disse kontekstene. Prosjektet tar sikte på å presentere forskningsresultatene i en større publikasjon og ved å invitere til en internasjonal utstilling og konferanse.
- Publisert:
- 05.02.2010
- Sist oppdatert:
- 05.02.2010
