Et bærekraftig, biobasert samfunn

– Bioøkonomien kan være løsningen på mange av de store, globale utfordringene vi står overfor, som tilgang på nok mat, klimatilpasninger og forebygging av livstidssykdommer. Norge har store fornybare naturressurser, spesielt i havet. Bedre utnyttelse av disse bør være et av Norges viktigste bidrag til et mer bærekraftig verdenssamfunn, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Arvid Hallén (Foto: Scanpix/Erlend Aas) – I sitt budsjettforslag for 2013, foreslår Forskningsrådet 115 millioner kroner i vekst til satsing på næringsutvikling innenfor bioøkonomien.

 Tanken i bioøkonomien er at alle biologiske ressurser skal utnyttes – i alle ledd, forteller Hallén.

Gjennom å utnytte biomasse som ikke brukes i dag, kan vi utvikle nye og mer miljøvennlige produkter og næringsvirksomheter. For eksempel kan man lage plastemballasje basert på planteråstoff istedenfor fossile råvarer.

– Vi har mange år foran oss med stor petroleumsaktivitet. Samtidig må vi utvikle nye næringer. De samfunnsøkonomiske gevinstene av et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn er store. Forskningsrådet foreslår en større satsing på å utvikle norsk næringsliv i en mer bærekraftig retning, innenfor bioøkonomien, sier Hallén.

Kretsløpstankegangen
Total utnyttelse av ressurser og restråstoff i alle ledd av biokretsløpet representerer store samfunnsøkonomiske gevinster. Tanken er at verdikjedene skal bli til komplette, bærekraftige kretsløp. Som modellen under viser, vil rester eller avfall fra et ledd i kretsløpet, representere råstoffet i et annet ledd i samme kretsløp – eller kanskje i et helt annen kretsløp.

Hallén mener vi har gode forutsetninger for å utnytte den norske biomassen bedre.

– Den norske skogen, for eksempel, er en betydelig råvareressurs med stort potensial for økt verdiskaping. Det er teknologisk mulig å fremstille fiskefôr fra tømmerstokker. Og på sikt ser vi for oss at utnyttelse av artsmangfoldet i våre havområder kan representere store muligheter. Fremskritt innenfor moderne teknologier som for eksempel bioteknologi, gir nye muligheter og opphav til nye produkter og miljøvennlige prosesser basert på disse biologiske ressursene, sier han.

Rene hav er en forutsetning
Norge er verdens ledende eksportør av laks. For at vi skal beholde denne statusen, og bidra til at verden har nok mat, må havene være friske og rene. I og med at fangst av villfisk antakelig ikke kan økes i volum, må en miljøvennlig og bærekraftig oppdrettsnæring prioriteres. Videreutvikling av denne sektoren er mulig gjennom blant annet forskning på genetikk og avl, fiskehelse, utstyrsteknologi og distribusjon. Bioteknologisk forskningsinnsats må også til for å møte den globale utfordringen knyttet til tilgang på godt nok dyrefôr.

Bioteknologi er nøkkelen
Bioteknologi er selve navet i bioøkonomien og skal skape gode løsninger for bærekraftig matproduksjon, industrielle produkter og energi.

– Anvendelse av bioteknologi, sammen med andre relevante fagområder som nanoteknologi og IKT, vil være avgjørende for å møte de store samfunnsutfordringene som tilgang på nok mat, klimatilpasninger og forebygging av livsstilssykdommer. Her ser vi at en ny generasjon vekstbedrifter kan vokse fram, sier Hallén. Han forteller at Forskningsrådet vil jobbe for at relevante fagområder kombineres, og at næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren samarbeider godt.

Norge i verden
Norge er allerede en anerkjent global aktør innenfor marin forskning. Vi er aktive i flere EU-prosjekter og dette byr på store muligheter i EUs kommende rammeprogram, Horizon 2020. Kunnskapen om bioproduksjon og -foredling er relevant på tvers av landegrenser. Internasjonalt samarbeid blir derfor fruktbart for enkeltland og avgjørende for små land som Norge, heter det i Forskningsrådets budsjettforslag. Norge er allerede aktive i flere europeiske fellesprogram, som jobber med blant annet trygge og rene hav, matsikkerhet og klimatilpasninger i landbruket og globale utfordringer knyttet til rent vann.

I tillegg til bioøkonomien er miljøteknologi, bedre infrastruktur og satsingen flere aktive og sunne år Forskningsrådets hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2013.