- Maskulin dominans som dominant logikk (PDF-290.8 KB)
Kjønnsdominans - et eksempel fra Rogaland:
Er vanetenkning bra for innovasjon?
Forskere i Rogaland har funnet ut at det mest sannsynlig er kjønnsbasert vanetenkning som førte til at energi og maritime næringer ble valgt som innsatsområder i fylket.
Bak tilsynelatende rasjonelle valg av områder å satse næringsutvikling på, fins en vanetenkning som er historisk fundert og basert på en gruppes felles "logikk". Forskere kaller det "dominant logikk".
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds satsing på forskningsbasert innovasjon i regionene. De aller fleste innsatsområdene i VRI er mannsdominerte. Slik er det også i Rogaland, hvor man valgte å satse på områdene energi, maritim næring og mat da VRI ble lansert i 2007.
Det å skulle oppnå kjønnsbalanse på ene siden og valget av klart mannsdominerte innsatsområder på den andre, utgjør en utfordring. (Illustrasjon: Karsten Wiik)
Kjønnsperspektivet kom med i VRI-tenkningen vel ett år etter oppstart. I 2009 ble det opprettet et tverregionalt VRI-prosjekt som skulle se på kjønn, innovasjon og læring. International Research Institute of Stavanger (IRIS) var én av fire samarbeidspartnere i dette prosjektet. Forskerne fra Rogaland undersøkte om valget av mannsdominerte innsatsområder i VRI Rogaland kunne forklares ved bruk av begrepet ”dominant logikk”.
Felles vanetenkning
Dominant logikk kan oversettes til "felles vanetenking". Den bevarer bestående tenkemåter i en organisasjon. I likhet med vaner generelt, er dominant logikk ubevisst og dermed ikke gjenstand for bevisst refleksjon. Dominant logikk er som et mentalt informasjonsfilter. Kun den delen av tilgjengelig informasjon som slipper gjennom, legges til grunn for strategiske beslutninger.
Det at noe er logisk, betyr ikke at det nødvendigvis er sant eller smart, bare at det er følgeriktig. Beslutninger som er basert på logiske oppstillinger, oppleves likevel som nærmest selvsagte. Etter en slik beslutning inntreffer en form for ro i vårt indre, og vi reflekterer ikke mer over saken.
Dominant logikk får stor betydning om den ikke tas fram i lyset. En sterk dominant logikk begrenser organisasjonens, eller i dette tilfellet regionens, evne til å lære.
Kan være uheldig
Samtidig er dominant logikk nødvendig for å unngå at ledelsen i komplekse organisasjoner skal bli handlingslammet når de står overfor en beslutning. Ledelsen klarer ikke å analysere en mengde tvetydige og usikre forhold på en rasjonell måte før de tar en beslutning.
Vår antagelse var at fenomenet dominant logikk hadde medvirket til at mannsdominerte innsatsområder ble valgt i VRI Rogaland.
- En sterk dominant logikk begrenser organisasjonens, eller i dette tilfellet regionens, evne til å lære. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Det er i seg selv ikke galt å velge mannsdominerte innsatsområder for å øke regionens innovasjon.
Det er imidlertid uheldig om valget ble gjort uten å ta hensyn til at mangfold, og dermed kjønn, er viktig for innovasjon.
For å få innblikk i tenking og dominant logikk bak valg av innsatsområder, samlet vi inn data ved å benytte intervjuer, møtereferater, rapporter og en omfattende spørreundersøkelse.
Forsøker å nå kvinner
Da Norges forskningsråd satte kjønnsbalanse i VRI på agendaen i 2008, skrev VRI Rogaland "Handlingsplan for endret kjønnsbalanse". Målet var at 40 prosent av virkemidlene skal treffe kvinner innnen 2013. Det å skulle oppnå kjønnsbalanse på ene siden og valget av klart mannsdominerte innsatsområder på den andre, utgjør en utfordring.
Søkergruppa for VRI bestod av det regionale partnerskapet som den gang var sterkt mannsdominert (representanter fra næringsliv, FoU-institusjoner, arbeidslivets organisasjoner og offentlige myndigheter). Temaet "kjønn" var fraværende da søknaden ble utarbeidet. De tre innsatsområdene i VRI - energi, maritim og mat - inngikk allerede som satsingsområder i Fylkesplanen for Rogaland. De var og er også spesielt nevnt i Regionalt utviklingsprogram.
Videre vektlegger programmer som Arena (Innovasjon Norge) de samme områdene.
Fortsetter i samme spor
Våre resultater indikerer at dominant logikk i partnerskapet har dreid seg om at regionen bør fortsette i samme spor som før. De tre innsatsområdene har vært og er meget viktige for verdiskapingen i Rogaland.
Vi fant ingenting som tyder på at kjønn ble bevisst valgt bort som tema da innsatsområder ble valgt. Det bare ble slik av logiske grunner. En mulig dominant logikk kan ha vært:
- For å komme med i VRI, det vil si, få penger fra VRI, må vi satse på det vi har gjort før. (Startpunktet for dominant logikk er noe som oppfattes som en "selvinnlysende sannhet". En slik sannhet er vanligvis ubevisst og tas dermed ikke opp til diskusjon.)
- Før har vi satset på energi, maritime næringer og mat.
- Dette er særdeles viktige næringer i Rogaland.
- VRI vil føre til enda mer innovasjon innen disse områdene.
- Slik kommer vi både med i VRI og styrker vår region vesentlig.
Det er viktig å stoppe opp ved uttalelser som tyder på dominant logikk, eller mangel på utttalelser som tyder på det samme. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Den eksakte utformingen og rekkefølgen av argumenter i en dominant logikk, er vanskelig å få fram. Dette fordi dominant logikk er ubevisst og automatisk. Den "bare er der" og styrer beslutningene, uten at forutsetningene vurderes på en rasjonell måte.
Stopp opp
For å løfte dominant logikk opp i lyset, er det viktig å stoppe opp ved uttalelser eller mangel på uttalelser som tyder på dominant logikk. Det at kjønn ikke ble tatt opp i partnerskapet i Rogaland, kan også indikere andre dominante logikker enn den som er skissert ovenfor.
Elementer i eventuelle logikker kan ha gått på at det ikke bør være for mange innsatsområder, at det ikke bør være for store forskjeller på dem, at satsingsområdene bør dekke hele regionen, at det er viktig å satse på noe vi kan, og at de økonomiske ressursene ikke bør spres utover for mange områder.
Et element kan også ha vært at søkergruppa hadde et relativt vagt bilde av de områdene i Fylkesplanen som ikke ble valgt, det vil si reiselivs-/opplevelsesnæringer og kulturbaserte næringer.
Ekskluderer
Det at søkergruppa i all hovedsak bestod av menn, kan ha ført til en dominant logikk som fremmet fagområder som menn tradisjonelt interesser seg for. Selv om den dominante logikken trolig ikke direkte innbefattet et kjønnsperspektiv, viser våre resultat at valget av spesielt energi og maritime næringer, i stor grad ekskluderer kvinner fra VRI.
Matnæringen er på langt nær så mannsominert som de to andre satsingsområdene. Dette styrker slutningen om at kjønn ikke var et klart element i dominant logikk bak valget av satsingsområder.
Innoverer kjønnene ulikt?
Samtlige prosjekter som har fått støtte av VRI Rogaland, er knyttet til teknologisk innovasjon, det vil si til overføring eller utvikling av teknologi.
Det er en tett sammenheng mellom teknologi og økonomisk verdiskaping. Amble (se kilder under) diskuterer hvorvidt innovasjonsbegrepet er kjønnsnøytralt.
Amble skriver at ord som produksjon, marked og økonomisk verdi er kjønnede, maskuline begreper som kan virke fremmede i for eksempel omsorgssektoren. En liten intervjuundersøkelse utført blant kvinnelige studenter innen realfag og økonomi, tyder på at også ordet "teknologi" har et maskulint innhold.
I neste VRI-periode vil vi undersøke kvinners og menns innovasjonsroller innenfor innsatsområdene. Spesielt vil vi se på forholdet mellom kjønn og teknologisk innovasjon. Denne formen for innovasjon preges i likhet med annen innovasjon av samhandling og læring.
En hypotese er at kvinner i teknologiske yrker skiller seg fra andre kvinner. Vårt mål er å teste denne hypotesen, og hvis den synes å stemme, identifisere hva som er forskjellen.
Ifølge Håmsø Patentbyrå utgjør kvinner et lite mindretall blant oppfinnerne. Håmsø Pantentbyrå er blant landets største pantentbyråer og leverer rundt 130 nye patentsøknader i året. Av disse søknadene er det bare to-tre hvor en kvinne står som oppfinner, det vil si at om lag 2 prosent. Kvinner søker patent relatert til helse, trening og omsorg.
Ragnhild Wiiks artikkel (orginal)
(PDF-290.8 KB)
| Kilder |
|
Kvidal, T. og Ljunggren, E. (2010). I E. Ljunggren (red.) Gender and innovation – Learning from the regional VRI projects, Nordlandsforskningsrapport 2:66-111. |
- Publisert:
- 08.03.2011
- Sist oppdatert:
- 10.03.2011
