Er det noen SAK?

I en ny rapport utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet, har NIFU analysert den norske instituttsektorens rolle og organisering med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i sektoren. Rapporten Er det noen SAK, som publiseres i dag, blir en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med den kommende forskningsmeldingen og i videreutvikling av Forskningsrådets instituttpolitikk.

Vil sikre reell konkurranse

Fagevalueringene som Forskningsrådet gjennomfører med regelmessige mellomrom har gjentatte ganger pekt på hvordan norsk forskning på mange felt preges av små miljøer, lite samarbeid og suboptimal arbeidsdeling. NIFUs rapport beskriver hvordan et ønske om tydeligere arbeidsdeling må balanseres mot ønsket om å ha reell konkurranse i sektoren. En viss grad av overlapp mellom forskningsinstituttene må til for å skape en sunn konkurranse, og det er nødvendig med faglige skjæringspunkter som kan være utgangspunkt for samarbeid og felles investeringer.

- Vi vil bruke NIFUs rapport i vårt strategiske arbeid med instituttsektoren, sir divisjonsdirektør Anders Hanneborg. (Foto: Sverre Jarild) Mer reell og åpen konkurranse både om oppdragsmidler og bidragsmidler er en av anbefalingene i rapporten. For eksempel peker NIFU på mer bevisst fastsettelse av tidsfrister og størrelse på utlyst beløp i Forskningsrådets utlysninger, og mer transparent prosjektprising i UH-sektoren for å unngå kryssubsidiering som viktige tiltak for å oppnå reell konkurranse. Forskningsrådet er dessuten opptatt av at departementenes kanalisering av midler inn i instituttsektoren ikke skal ha en konkurransevridende effekt.

Rapporten beskriver departementenes organisering og finansiering av anvendt forskning på sine sektorområder, og peker på følgende punkter som kan spesielt stor strategisk interesse: 

• Heleid statlig eierskap er et naturlig valg for institutter som ivaretar sentrale og langsiktige forvaltningsoppdrag eller tilsynsoppgaver for et departement. Grunnbevilgningen bør gis direkte fra departementet. Dersom forvaltningsoppgavene er tett sammenvevd med forskningsaktivitetene, bør finansieringen skje på en slik måte at forskningsinstitusjonen ikke kan drive oppdragsforskning basert på urettmessige statlige konkurransefortrinn.
• Når et departement ønsker å få utført faste og klart avgrensede forvaltningsoppdrag av et forskningsinstitutt, bør man benytte et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forskningsinstituttet bør ha samme vilkår for offentlig grunnfinansiering og ekstern finansiering som andre forskningsinstitutter innenfor samme konkurransearena.
• Private eierformer som stiftelser og aksjeselskap bør anvendes når instituttet ikke skal ha forvaltningsoppgaver, og det er et mål å oppnå størst grad av uavhengighet både faglig og økonomisk. Grunnfinansiering kan med fordel kanaliseres gjennom Forskningsrådet for å unngå avhengighetsforhold med bevilgende departement, skriver NIFU.

- Dette er gode poenger som vi vil ta med oss inn i vår dialog med departementene om det strategiske arbeidet overfor instituttsektoren. Det viktigste er å videreutvikle en faglig sterk instituttsektor i et oppdragsmarked hvor det er åpen konkurranse og like vilkår, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg.

Bør styrke internasjonalt samarbeid

I følge NIFUs rapport preges instituttsektoren i dag av ‘konkurransebasert samarbeid’. Forskningsinstituttene samarbeider med hverandre og med næringsliv og UH-institusjoner i vinn-vinn-situasjoner. For øvrig er sektoren preget av konkurranse om FoU-midler og oppdrag, og en viss grad av overlapp. Samarbeid på tvers av sektorgrenser er mest vanlig innenfor senterordningene (SFF, SFI og FME) og i større prosjekter.

Mer samarbeid og større enheter kan være nødvendig fo rat norske forskingsinstitutter skal hevde seg i den internasjonale konkurransen. (Illustrasjon: Shutterstock) Samarbeid er den faktoren som lettest kan påvirkes av forskningspolitiske tiltak, skriver NIFU i rapporten. Økonomiske og faglige insentiver for å styrke samarbeidet i sektoren kan i stor grad gjøres gjennom ordninger som allerede finnes: den resultatbaserte delen av basisfinansieringen til instituttsektoren, krav om doktorgradsutdanning i prosjekter, krav om samarbeid på tvers av sektorgrenser innenfor senterordningene og innretningen av Forskningsrådets programmer.

Rapporten peker på internasjonalt samarbeid som et område der samarbeidet kan bli enda bedre.

Mer konsentrasjon i sektoren

For at forskningsinstituttene skal stå best mulig rustet i konkurransen om internasjonale forskningskontrakter, mener Forskningsrådet imidlertid at det kan være gunstig med en enda større grad av konsentrasjon.

- Andre europeiske land går mot sterk konsentrasjon i sin instituttsektor. Det ble sist dokumentert i NIFUs komparative analyse av instituttsektoren i fem europeiske land som ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skal norske forskningsinstitutter ha muskler nok til å hevde seg i den internasjonale konkurransen, bør de trolig være større. Forskningsrådet vil derfor vurdere sterkere insentivordninger for å stimulere til strukturendringer i sektoren i form av større enheter og mer samarbeid, sier Hanneborg.

En fornuftig arbeidsdeling

Forskningsinstituttene ble i sin tid opprettet for å være noe annet enn universitetene. Arbeidsdeling er dermed utgangspunktet for sektorinndelingen i det norske forskningssystemet.

Arbeidsdelingen går i dag langs flere dimensjoner, i følge rapporten. For det første er det en faglig-tematisk arbeidsdeling: UH-sektoren dominerer innenfor humaniora og medisin, mens instituttene størst innenfor landbruk og fisk. Samtidig er det en arbeidsdeling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Hovedtyngden av grunnforskningen i Norge drives ved universitetene og høgskolene, mens hovedtyngden av anvendt forskning skjer i instituttene. I tillegg er det en arbeidsdeling knyttet til oppgaver. Mens forskningen ved universitetene og høgskolene først og fremst er knyttet utdanning og langsiktig forståelse, skal forskningen ved instituttene først og fremst møte konkrete samfunnsbehov.

- Forskningsinstituttenes kjerneoppgave er oppdragsforskning. Det skal også reflekteres i våre finansieringsordninger, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Forskningsrådet foreslo nylig at oppdragsinntekter skal tillegges mer vekt når den resultatbaserte delen av basisfinansieringen for forskningsinstituttene skal beregnes (lenke).