Gå direkte til innhold
 

Energiutredningen - Ivaretar flere og konkurrerende hensyn

Energiutredningen peker på sentrale veivalg mot 2030 og 2050. Dette vil kreve avveininger og prioriteringer mellom ulike interesser. Det er politikernes jobb å gjøre prioriteringene og sette de overordnede målene.

–De som hadde forventet at utredningen skulle peke på overordnede og dyptgripende strategiske veivalg, ble nok skuffet, sier Arild Underdal fra UiO og forskingssenteret CICEP.

 Underdal peker på at Energiutredningen først og fremst søker løsninger som kan ivareta flere til dels konkurrerende hensyn samtidig. Det skal eksempelvis både være mulig å ha kraftkrevende industri i Norge og øke kraft handelen med utlandet. Som grunnlag for pragmatisk navigering i konfliktfylt farvann, er utredningen et eksemplarisk dokument, mener Underdal.

Dette kom frem under debattmøtet som Forskningsrådet arrangerte 30. mai i samarbeid med de samfunnsvitenskapelige FME-ene CenSES, CICEP og CREE.

Alle tre forskningssentrene gratulerte utvalget med en meget grundig og solid utredning. Samtidig trakk de frem flere vesentlige sider som ikke berøres.

– I et verdiskapingsperspektiv mangler Energiutredningen en vesentlig side når den bare dekker elkraft og ikke tar med naturgass, påpekte professor Asgeir Tomasgard fra NTNU og CenSES.

Norge er allerede en storeksportør av naturgass til Europa og kan om få år bli en storeksportør av elektrisk kraft og balansekraft. Utviklingen i Europas behov for disse to energiformene vil påvirke verdiskapingen for to norske sektorer, med ulike mål.

– Vi har målkonflikter mellom Norge og Europa og mellom ulike næringer. Vi må se disse i sammenheng fra et systemperspektiv og ikke isolert samfunnsøkonomisk og med virkemidler mot enkeltmål, sier professor Asgeir Tomasgard fra NTNU og CenSES.

Foto: Mari Solerød Mingling (Foto: Mari Solerød)

Her har FME-ene en oppgave

Forskningsrådet hadde invitert sentrale forskere og ledere fra de tre samfunnsvitenskapelige FME-ene for å diskutere NOU 2012: 9 Energiutredningen – verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø som ble lagt frem i mars. Energiutredningen er nå på høring med frist 23. juni.

Spesialrådgiver Grete Coldevin i Forskningsrådet forteller at Energiutredningen er et godt eksempel på hvor de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene kan bidra med innsikt og debatt. Hun forteller at forskningssentrene retter søkelyset mot særlig tre områder i utredningen:

– Det ene er hvordan utredningen skaper forståelse for avveininger i energipolitikken, for eksempel mellom verdiskaping og miljø. Det andre er Norges muligheter for verdiskaping i fremtidens europeiske kraftsystem, og det tredje er om vi er rustet med et sett av virkemidler som vil gi oss et effektivt, fleksibelt og robust fremtidig energisystem, sier Coldevin som ledet frokostmøtet.

– De samfunnsvitenskapelige miljøene kan bidra til å se på sammenhengen mellom politikkområdene, sier Knut Einar Rosendahl fra SSB og CREE.

Vi har en del bindinger internasjonalt som legger føringer på vår energi- og klimapolitikk. Klimautfordringene ligger som en føring i meldingen, men det er vanskelig å diskutere klimapolitikk når man bare ser på kraftsektoren, sier han.

Teknologimålsettinger

Utredningen er litt diffus på mål og dermed også på virkemidler, påpeker Snorre Kverndokk fra Frisch ved UiO og CREE. Norge bør sette langsiktige mål og styre mot disse.

 Som eksempel trekker han frem at Norge kunne hatt tydeligere målsetting på teknologi: Skal Norge satse på å bli ledende på fornybar teknologi? Det være seg vind, bølgekraft, CO2-håndtering eller noe annet. Dersom politikerne setter tydeligere teknologimålsettinger kan embetsverk og forskere utforme de rette virkemidlene.

Per Ove Eikeland fra FNI og CICEP er opptatt av EU og savner en mer helhetlig drøfting av EU-politiske prosesser der Norge kan spille en mer aktiv rolle. Utredningen drøfter ikke EUs Strategic Energy Technology Plan og hvilken rolle Norge kan ta i forskning, demonstrasjon og finansiering av f.eks. CO2-håndtering og havvind.

Det burde vært en bredere redegjørelse for infrastrukturpolitikken – hvilken rolle Norge faktisk ønsker å føre, inkludert North Sea Offshore Grid, mener Eikeland.

Foto: Claude R. Olsen Luftig utsikt for energiinteresserte forskere. (Foto: Claude R. Olsen)

Litt kjedelig

– Utredningen er litt kjedelig for å sette det på spissen, sier professor Knut H. Sørensen ved NTNU og CenSES. – Olje og gass har utvilsomt store konsekvenser for virkemiddelbruk og effekt av ulike typer virkemidler, men er ikke tatt med, sier han.

Sørensen advarer også mot at kompetansen som skal utvikle ny fornybar energi og bedre energibruk forsvinner til olje- og gassektoren. Det merkes allerede innenfor havvind der de potensielle leverandørbedriftene heller går til olje og gass.

– Utvalget interesserer seg i for liten grad for kapasiteten av menneskelige ressurser. Det vil ramme forskning, utvikling og innovasjon, sier han.
 

Skrevet av:
Claude R Olsen cro@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 01.06.2012
Sist oppdatert:
05.06.2012