Gå direkte til innhold
 

Ekspertgruppens rapport: Kvalitet i forskningen er et hovedanliggende for Forskningsrådet

– Norsk forskning har hevet seg betraktelig de siste årene, særlig på områder som har vært prioritert over lang tid. Ekspertgruppens vurderinger vil være nyttige i arbeidet for å styrke norsk forskning ytterligere, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Høsten 2016 startet regjeringen en områdegjennomgang av Forskningsrådet. Denne typen gjennomganger er blitt anbefalt av OECD og har blitt iverksatt i en rekke land. Målet er å gjøre systematiske analyser som kan forbedre kvalitet og effektivisere arbeidet på utvalgte områder.

Arbeidet har blitt gjennomført av en ekspertgruppe med mandat til å anbefale tiltak som kan gi økt kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet. I dag ble ekspertgruppens rapport overlevert til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak.

– Vi er en regjering som ønsker å prioritere forskning og utvikling svært høyt, sa Røe Isaksen da han fikk rapporten i dag. – Men det betyr også at vi da samtidig må ha et kritisk blikk på alt vi gjør. Når det er sagt så må jeg si, som utvalgslederen også sa, at rapporten jo bekrefter at i det store og det hele så er Forskningsrådet en veldrevet organisasjon. Og det er verdt å ha med seg. Det er også verdt å ha med seg at Forskningsrådet har utviklet porteføljen sin i betydelig grad de siste ti-femten årene. De har for eksempel styrket analysekapasiteten sin, også for å kunne gi bedre service til departementene i betydelig grad.

– Samtidig er det også slik at Forskningsrådet, som alle andre offentlige virksomheter, og private for den saks skyld, har potensial for effektivisering og forbedring, fortsatte Røe Isaksen. – Jeg er derfor glad for at vi får noen helt konkrete forslag til det også. Og så er jeg også veldig glad for at dere retter et kritisk blikk mot departementet og departementene. For de som måtte tro at her har regjeringen bestilt noe som bare retter et undersøkende lys på Forskningsrådet, og ikke på departementenes praksis, har tatt feil. Og det er viktig fordi det fortsatt er et godt stykke igjen til vi klarer å oppfylle vår rolle som koordineringsdepartement for hele forskningspolitikken, sa Røe Isaksen.

Viktig med høye ambisjoner for kvalitet
Forskningsrådet har i sin uttalelse til høringsversjonen av rapporten støttet ekspertutvalgets utgangspunkt om at høy vitenskapelig kvalitet er det viktigste fundamentet for at forskningen blir relevant for politikk, næringsliv og forvalting.

− Det er svært viktig med høye ambisjoner for kvalitet også for forskning som er relevant for samfunnets utfordringer. Bare når forskningen har høy kvalitet kan den spille en viktig rolle for utviklingen av samfunn og næringsliv, framhever Arvid Hallén.

Forskningsrådet ser positivt på at ekspertutvalget har flere forslag til å styrke kvaliteten i Forskningsrådets programmer og virkemidler. Økt bruk av senterordninger, satsing på unge talenter og flere langsiktige prosjekter i verdensklasse er gode innspill. Rapporten slutter seg til at de tematiske programmene i Forskningsrådet bør bli bredere, åpnere og tydelig orientert mot vitenskapelig kvalitet.

− Dette er helt i tråd med Forskningsrådets eget utviklingsprosjekt, som vi har kalt "forskningsrådet 3.0", og rapporten vil gi god søtte i realiseringen av målene i prosjektet, sier Hallén videre.

Hovedinntrykket er likevel at ekspertutvalget i for stor grad identifiserer en satsing på høy vitenskapelig kvalitet med en satsing på tematisk uavhengig forskning. I en situasjon hvor samfunnsutfordringene er sammensatte, tverrfaglige og griper inn i flere departementers styringsområder, er det særlig viktig å sikre høy kvalitet på både den tematisk uavhengige forskning og den forskningen som er direkte rettet de store samfunns- og næringsutfordringene, poengterer Arvid Hallén.

Rapporten har gode vurderinger av rådets samarbeid med departementene. Det blir understreket at kvalitet må være et tydelig mål, at det må legges enda bedre til rette for samordningsfunksjonen vår og at styringen fra departementene må gjøres enklere.

− Rapporten etterlyser også en sterkere forskningsinnsats på sentrale forskningsområder som samferdsel og justissektoren, noe vi er helt enig med, sier Hallén. − Hovedstyret har imidlertid gått i mot etablering av en omprioriteringskonto, hvor alle departementene må bidra med midler inn i en konto som skal kunne benyttes til forskning av høy kvalitet uavhengig av hvilke temaer eller sektorer prosjektene er innrettet mot. En slik mekanisme vil svekke mulighetene for å følge opp det samlede målbildet i forskningspolitikken.

− Ekspertgruppen er klar på at de er gitt et avgrenset mandat i forhold til Forskningsrådets mange hovedoppgaver. Implementeringen av forslagene vil likevel ha konsekvenser for andre sider ved Forskningsrådets brede mandat, og dette må Kunnskapsdepartementet vurdere i samråd med de øvrige sektordepartementene, sier Hallén.

Han sier også at Forskningsrådet ser fram til å arbeide videre med ekspertgruppens forslag og til en videre diskusjon med Kunnskapsdepartementet og sektordepartementene om hvordan man samlet kan innfri målene om fortsatt sterk kvalitetsutvikling i norsk forskning. − Hovedstyret må i tråd med sitt strategiske mandat gis anledning til å arbeide videre med utformingen av Forskningsrådets virkemidler, heter det.

Ekspertgruppen hadde også mandat til å vurdere muligheter for reduserte administrasjonskostnader. Forskningsrådet har understreket at veksten i perioden er nært knyttet til en utvidelse av rådets oppgaver, ikke minst for internasjonalisering og EU-mobilisering, men også til økt innsats for kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken. Ekspertgruppens anbefalinger til kutt i administrasjonskostnadene bygger på Forskningsrådets egne innspill om hvordan dette kan skje. Utvalget foreslår at Forskningsrådet i løpet av 2018 og 2019 realiserer et kutt i aktiviteten på 80 millioner kroner. Forskningsrådet har i sitt innspill ment at det vil være mulig og forsvarlig å kutte 50 millioner i disse årene, men frarådet kutt som vil måtte gå ut over viktige oppgaver for å sikre forskningens kvalitet og nytte i samfunnet.

Skrevet av:
Sindre Mekjan Spesialrådgiver sim@forskningsradet.no
Publisert:
07.02.2017
Sist oppdatert:
08.02.2017