Gå direkte til innhold
 

EU-forskningen øker med 46 prosent

Europakommisjonens forslag om å sette av 80 milliarder euro til forskning og innovasjon i perioden 2014-20 innebærer en vekst på 46 prosent i forhold til inneværende periode.

Foto: Europakommisjonen Europakommisjonens leder, José Manuel Barroso, har lagt fram et forskningsrettet budsjettforslag. (Foto: Europakommisjonen) Pengene skal forvaltes gjennom det nye rammeprogrammet Horisont 2020. Det vil samle trådene fra det sjuende rammeprogrammet FP7, innovasjonsdelen av CIP-programmet, og European Technology Institute.

- Flerårige budsjetter gir en forutsigbarhet som er verdifull når man skal finansiere forskning og innovasjon – som i sin natur har langsiktige mål, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

- Det er stimulerende at EU i enn tid med betydelig finansiell uro i mange av medlemslandene likevel satser så sterkt og målrettet på FoU, sier Hallén.Leder for Forskningsrådets internasjonale kontor er også fornøyd:

- Fra norsk side har vi mer enn 20 års erfaring med forskningssamarbeidet med EU. Det vi nå ser er blant annet en offensiv satsing for å løse de store globale utfordringene. Her vil EUs forsknings- og innovasjonsbudsjett utløse koordinerte satsinger med medlemslandene og de landene som ønsker å delta gjennom egne avtaler, sier Simen Ensby.

- Når Europakommisjonen 30. november i år legger fram sitt forslag til hva dette budsjettet skal finansiere, må vi fra norsk side gi aktive innspill slik at blant annet den felleseuropeiske satsingen innenfor marin og maritim sektor får en fremtredende plass, sier Ensby, som holder løpende kontakt med EUs forskningsadministrasjon i Brussel.

Øker år for år

Kommisjonen legger opp til at finansieringsnivået i 2013 skal videreføres til 2014, og at bevilgningene skal øke år for år slik det har skjedd i inneværende periode.

I tillegg til bevilgningene til det nye rammeprogrammet, vil det fortsatt settes av midler fra strukturfondene til forskning og innovasjon. Kommisjonen anslår at dette vil bli videreført på omtrent samme nivå som i inneværende budsjettperiode (2007-13).

Den delen av CIP som ikke har vært direkte rettet mot innovasjon, videreføres som et program rettet mot småbedriftene med en samlet bevilgning i perioden på 2,4 milliarder euro.

Landbrukssubsidienes andel av budsjettet synker fra 41 til 37 prosent av totalbudsjettet.

Totalbudsjettet øker med 5,4 prosent, men Kommisjonen hevder likevel at medlemslandenes bidrag vil synke fra 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekten til 1,05.

Store prosjekter som GMES (et globalt miljøovervåkingssystem) og ITER (et atomreaktorprosjekt) er imidlertid holdt utenfor EU-budsjettet. Kommisjonen forventer at medlemslandene skal bidra direkte til disse prosjektene.

Europakommisjonens budsjettforslag har allerede møtt motstand i flere av de europeiske hovedstedene, og det er ventet at det vil bli atskillig tautrekking før et omforent budsjett kommer på plass.

Det er særlig Kommisjonens forslag om en egen EU-moms og avgift på finansielle tjenester som møter motstand. I tillegg mener flere land at også EU må kutte i sine budsjetter, slik medlemslandene er tvunget til å gjøre.

Tre særprogrammer

Det nye rammeprogrammet, Horisont 2020, vil få tre særprogrammer som skal omhandle henholdsvis samfunnsutfordringer, nøkkelteknologier og forskningskvalitet.

Som navnet tilsier, vil vektleggingen av innovasjon bli enda sterkere enn i det nåværende sjuende rammeprogrammet (FP7), samtidig som forskningens rolle for å bidra til løsning av de europeiske og globale samfunnsutfordringene vil bli tydeliggjort.

De tre særprogrammene vil antagelig omhandle samfunnsutfordringer, nøkkelteknologier og forskningskvalitet. I det ene vil man trolig gjenfinne satsinger innenfor helse, matsikkerhet, energi, transport, miljø, sikkerhet og samfunnsvitenskap. Det andre vil sannsynligvis særlig vektlegge innovasjon og industrielt lederskap. Det vil dekke teknologier innenfor IKT, nanoteknologi, bioteknologi og romforskning. Det tredje særprogrammet vil dekke kvalitet i forskningen, mobilitet, rekruttering og infrastruktur.

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
 07.07.2011
Sist oppdatert:
08.07.2011

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde