Doktorgrad i bedriften får gode skussmål

Audun Sanderud fra bedriften PPM AS, som utvikler industrirobotsystemer, er en av de 142 som så langt har fått støtte fra Nærings-ph.d.-ordningen. (Foto: Thomas Keilman) Evalueringen ble gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet.

Doktorgrad i næringslivet er en treårig finansiering av forskerutdanning for kandidater som er ansatt i næringslivet, men som er opptatt på et regulært ph.d.-program ved universiteter eller høyskoler. Ordningen ble opprettet i 2008. Forskningsrådet finansierer opptil 50 prosent av lønnen i tre år.

Nærings- og handelsminister Trond Giske Ordningen dekkes gjennom midler fra Nærings- og handelsdepartementet med årlig 25 millioner kroner og Kunnskapsdepartementet med 13 millioner kroner. Hittil har 142 doktorgrad-prosjekter fått støtte og syv av disse er fullførte.

Anbefaler å videreføre ordningen

95 prosent av kandidatene er meget fornøyd med ordningen, 99 prosent av bedriftene sier det samme. NIFU anbefaler derfor å videreføre Nærings-ph.d. NIFU mener at ordningen kan bidra til økt forskningsinnsats og langsiktig kompetansebygging i næringslivet, økt forskerrekruttering til næringslivet, og en styrking av samspillet mellom næringslivet og forskningsmiljøer.

Styrker bedrifters konkurranseevne

Næringsminister Trond Giske er svært tilfreds med at bedriftene trekker frem ordningen som nyttig for å dekke bedriftens behov for ny kompetanse, som bidrag til langsiktig strategi og innovasjonsevne, og for å styrke bedriftens konkurransedyktighet.

— Bedriftene får utviklet ny kunnskap i spleiselag med staten. Slik får de gjennomført prosjekter som de ellers ikke ville ha råd til. I tillegg fungerer ordningen som en bro mellom forskning og næringsliv, sier Giske.

Fremmer samarbeid mellom forskning og næringsliv

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener evalueringen gir klare signaler om at prosjektene holder samme nivå som andre doktorgradsprosjekter.

— Jeg synes også det er flott at våre universiteter og høyskoler utvikler et tettere samarbeid med næringslivet, sier Halvorsen. Når mange bedrifter sier de vil samarbeide med universitetet i fremtiden, lover det godt for at forskningsinstitusjoner oppleves som relevante bidragsytere til næringslivet. Den gjensidige nytten i denne ordningen bekreftes ved at så godt som nesten 93 prosent av veilederne ønsker flere Nærings-ph.d.-kandidater til sin institusjon.

Viktig å forsterke doktorgradsutdanning i bedrifter

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, er også meget tilfreds med evalueringen. Han viser til at nesten 60 prosent av bedriftene oppgir at de planlegger flere Nærings-ph.d-prosjekter.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallen. (Foto: Bård Gudim ) — Vi får bekreftet det vi har trodd, at denne ordningen er svært nyttig og oppfattes som tilpasset brukernes behov, fleksible og lite byråkratisk. Evalueringen gir oss et veldig godt underlag og begrunnelse for vårt forslag om å øke årsbudsjettet i 2014 med 10 millioner kroner, sier Hallén.

Anbefalinger videre

NIFU mener det bør vurderes noe strengere seleksjonskriterier med fokus på bedriftens egnethet for å gjennomføre et doktorgradsløp og bedriftens strategi for anvendelse av FoU-kompetanse. NIFU anbefaler at små bedrifter bør følges tettere av Forskningsrådet med hensyn til fremdrift, tidsbruk, oppholdstid i bedrift og ved gradsgivende institusjon. NIFU mener også at det kan vurderes å differensiere støtteandel utfra størrelse, der de minste bedriftene kan få en høyere støtteandel.

— Dette er anbefalinger vi vil vurdere sammen med departementene, sier Hallén.

Les Nærings-ph.d. evalueringen her (PDF-1 464 KB)