Bruker bier til å løse helsegåte

Samvariasjonen mellom hvordan folk mestrer IQ-tester tidlig i livet og hvor lenge de lever, er like sterk som sammenhengen mellom røyking og livslengde, og like urettferdig som at kvinner lever lenger enn menn. Like fullt er den et dokumentert faktum. Har forskere rett til å vike unna de upopulære funnene?

Plikt til å undersøke?

En statistisk sammenheng beviser ingenting om årsak og virkning, den forteller bare om samvariasjon. De bakenforliggende årsakene er fortsatt et mysterium. Kan vi kjenne til Forsker Gro Amdam. (Foto: Håkon Sparre) en slik problematisk statistisk sammenheng uten å ta skritt for å forske videre på den?
– Nei, mener forsker Gro Amdam.
– Hvis vi kan avsløre de underliggende prosessene og identifisere årsakene til at noen har bedre helse og lever lenger, kan vi kanskje finne svar som kan hjelpe alle til bedre helse og lengre leveutsikter, sier Gro Amdam.

Forskeren ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), som også leder en forskergruppe ved Arizona State University, løfter frem dette viktige spørsmålet på forskningens festaften den 14. oktober i Oslo konserthus, og bruker sin egen forskning for å illustrere problemstillingen.

Selv tar hun opp hansken, og plasserer videre forskning på funnene fra 1998 høyt på listen over gjøremål: Gro Amdam vil nemlig bruke bier for å undersøke om sammenhengen mellom mestring av IQ-tester og helse kan handle om stress og cellebiologi.

Bienes dronning

Det er ingen tilfeldighet at Gro Amdam bruker bier til å forske på kompliserte spørsmål, som til syvende og sist kan kaste lys over menneskers liv og helse. Gro Amdam har   studert honningbier siden hun var ung student ved UMB, og vakte oppsikt da hun som den første i verden klarte å styre sosial atferd hos bier gjennom å endre uttrykket til et bestemt gen i bien, vitellogenin. Nå blir Gro Amdams arbeid også hedret med en spesialreportasje i Science, av et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift for forskning.

Fortsatt er det bienes kompliserte, sosiale atferd, som ble studert og dokumentert allerede av Aristoteles, som er Gro Amdams hovedfelt. I det siste har hun forsket spesielt på hvordan genene og genuttrykket er med på å styre den sosiale atferden, og hvordan sosial atferd i sin tur påvirker hvordan celler oppfører seg og eldes.  

Forskning på bier kan kaste lys over menneskers liv og helse. (Foto: Bente Smedal)

- Bier er glimrende modelldyr å forske på. Man kan trene opp og forske på én og én bie, bananfluer må læres opp og studeres i grupper. Det er dessuten mindre problematisk, rent etisk sett, å forske på et insekt enn virveldyr, sier hun.

Viktig helseoppgave

Det var en skotsk studie fra 1998, av et barneårskull fra Aberdeen, som første gang svært grundig dokumenterte samvariasjonen mellom mestring på såkalte intelligens-tester og levealder. Senere har flere studier, blant annet en studie av 1 million svenske menn som tok en IQ-test på sesjon, nådd samme konklusjon.

Ennå er funnene bare en statistisk korrelasjon. De sier ingenting om årsak og virkning. Det er i de underliggende prosessene vi kan finne årsaksmekanismer for helseurettferdighetene, og kanskje finne ut hvilke prosesser vi kan påvirke, sier Amdam.

- Som forskere har vi et ansvar for å gå videre med viktige problemstillinger, selv når funnet kan være upopulært og problematisk. Å utjevne ulikheter innen helse er en viktig oppgave. Kanskje kan bier gi svar som viser at det er mulig og verdifullt å ta tak i dette, sier Gro Amdam.