Gå direkte til innhold
 

Resultat fra NORKLIMA

Blir klimaforskningen brukt?

Blir norsk klimaforskning brukt av dem som burde anvende den i praksis? I begrenset grad, viser det seg. Skylden må deles mellom klimaforskerne, klimaskeptikerne, media og statlige myndigheter.

Resultater fra forskning blir bare i begrenset grad brukt i det praktiske klimatilpasningsarbeidet i Norge. Det er hovedkonklusjonen fra et forskningsprosjekt som har sett på nettopp dette.

– Selvfølgelig er det variasjoner mellom forskjellige samfunnsområder. Likevel finner vi ikke på noe område at resultatene fra klimaforskningen brukes annet enn som argumenter for at klimatilpasning er viktig, forteller Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. Forskningsprosjektet han har ledet er finansiert av Norges forskningsråd.

Vanskelig i kommunene
Forskerne har studert fire sektorer i samfunnet: forsikringsbransjen, arkitekter, nettselskapene og kommunene.

Den siste – kommunene – skiller seg ut.

– ”Klimaforskningen er vanskelig å bruke,” lyder tilbakemeldingen fra de kommuneansatte. De sliter med å tolke klimaendringene. Mange spør seg hva som er endringer i ”været”, og hva som er endringer i ”klimaet”.

Sørensen sier at de ansatte i kommunesektoren etterlyser klare politiske signaler fra staten. Før forskning tas i bruk, ønsker kommuneansatte også en statlig ”sertifisering” av forskningsresultatene – helst i form av råd og retningslinjer fra sentralt hold.

De savner kort sagt verktøy i klimatilpasningsarbeidet.

– Mange i kommunene er i tvil om de driver klimatilpasningsarbeid, eller bare vanlig kommunalt vedlikeholdsarbeid, forteller Sørensen.

Forskeren mener staten gjemmer seg bak det kommunale selvstyret, og en slags ideologi som sier at beslutninger bør fattes nedenfra. Slik rettferdiggjøres den manglende statlige tilretteleggelsen av kommunenes klimatilpasningsarbeid.
Klimaforskningen bekrefter at klimatiltak er viktige. Men det vet norske kommuneansatte allerede. Det de ikke vet, er hva slags praktiske tiltak de bør iverksette. (Illustrasjon: Shutterstock) Klimaforskningen bekrefter at klimatiltak er viktige. Men det vet norske kommuneansatte allerede. Det de ikke vet, er hva slags praktiske tiltak de bør iverksette. (Illustrasjon: Shutterstock)

Forsikring, arkitekter og strøm
I de tre andre samfunnssektorene forskerne i har undersøkt, er situasjonen annerledes. Her har forskerne spurt om egne oppfatninger om klimatilpasningsarbeidet de driver, og hvilke utfordringer de selv mener de står overfor.

Forsikringsbransjen har sin egen måte å møte klimautfordringene på. Forsikringsstatistikk og risikoberegninger setter bransjens ansatte i stand til selv å vurdere klimaendringene og sannsynlige konsekvenser.

Arkitektene mener også at de i stor grad klarer seg selv, uten klimaforskning. De fleste føler seg trygge med sitt eget faglige skjønn, fant forskerne. Mange arkitekter tenker at det de driver med til daglig i stor grad handler om nettopp klimatilpasningsarbeid. De må tenke på plassering og utforming av bygninger ut fra landskapet og vurderinger av vær og vind.

Foto: Sverre Jarlid Nettselskapene setter værforholdene i sammenheng med klimaendringer. Foto: Sverre Jarlic Nettselskapenes ansatte hadde heller ikke samme problem med klimatilpasning som de kommuneansatte, fant forskerne. Her handler mye om løpende oppgradering av strømledninger. Endring i værforholdene blir satt i sammenheng med klimaendring. Men de ansatte bekymrer seg likevel mest for sviktende finansiering av det de mener er nødvendig oppgradering av ledningsnettet.

Klimaforskere overdrevent forsiktige
Kulturforskerne bak dette prosjektet ved NTNU har også sett nærmere på klimaforskernes formidling av forskningsresultater. De konstaterer at klimaforskerne står overfor store utfordringer.

– Såkalte klimaskeptikere har fått slippe til så mye i mediene, at det har satt et klart preg på den offentlige debatten om global oppvarming, mener Knut Holtan Sørensen.

– Stort sett alle klimaforskere vi har intervjuet som en del av dette prosjektet, er opptatt av å drive forskningsformidling. Samtidig ser vi at mange legger svært stor vekt på å gjøre det de formidler faglig uangripelig, fordi de vet at klimaskeptikerne benytter enhver anledning til kritikk. Det har bidratt til at klimaforskerne er blitt for forsiktige i sine omtaler av kommende klimaendringer.

Forskning blir vanskelig å forstå
Ingen andre forskere møter så mye kritikk som klimaforskerne, konstaterer Sørensen.

– Den systematiske kritikken som klimaforskerne hele tiden møter, gjør åpenbart noe med formidlingen deres. De blir så forsiktige at budskapet om kommende endringer, antakelig blir for snilt.

– Resultatet av at mediene har gitt så stor plass til klimaskeptikerne blir – ironisk nok – at klimaforskningen blir mindre tydelig og dermed vanskeligere å forstå, sier Sørensen. Resultatene fra klimaforskning framstår i mediene som mer usikre og forbeholdne enn de burde, legger han til.

Bedre formidling av kunnskap

Norges forskningsråd tar jobben med formidling av resultater fra klimaforskningen på alvor.

– Selv om det er forskerne og deres institusjoner som har hovedansvaret for formidling, har vi i NORKLIMA lagt stor vekt på resultatformidling til ulike målgrupper. Nå skal programmet snart avsluttes og vi ønsker å sikre enda bedre formidling av all den kunnskap som er utviklet, sier direktør Arvid Hallén.
Han forteller at et viktig tiltak er en stor klimaforskningskonferanse som skal arrangeres i oktober i år. I tillegg kommer en bok om klima som ikke minst er rettet mot lærere i videregående skole. Det arbeides også med en egen tv-serie om klima.

Om prosjektet
Svært få politikere, byråkrater og kommuneansatte tviler på at klimaendringene er menneskeskapte. Disse brukerne av klimaforskning føler ikke at de mangler kunnskap om klimaet. De etterspør ikke mer ”vitenskap”.

Det mange offentlige brukere – ikke minst i kommunene – etterlyser i klimaarbeidet, er verktøy. De vil ha råd og retningslinjer fra staten. De vil at staten skal fortelle dem hva de bør gjøre. De ønsker politisk handling.

Klimaforskerne tvinges til en unødig forsiktig formidling av forskningen sin. De legger stor vekt på formidling, men den stadige kritikken fra klimaskeptikerne og medias ”objektive” dekning av klimaspørsmålet gjør budskapet snillere enn det antakelig burde være.

I alt 152 personer er intervjuet i forskningsprosjektet ”Preparing for a rainy day: Configuring climate science for future society”, som er utført ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU i Trondheim. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORKLIMA-programmet.

Publiserte arbeider

Næss, Robert, Jøran Solli og Knut H. Sørensen. 2011. Brukbar klimakunnskap? Kommunalt ansattes forhold til forskning og annen kunnskap m klimaendringer og klimatilpasning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 52 (3): 329-354.

Ryghaug, Marianne. 2008. Dialog og dekonstruksjon. Allmennhetens forståelse av klimaproblemet. I Vitenskap som dialog - kunnskap i bevegelse. Tverrfaglighet og kunnskapskulturer i forskning, red. Sørensen, Knut Holtan; Gansmo, Helen Jøsok; Lagesen, Vivian Anette; Amdahl, Eva, s. 183-204, Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.

Ryghaug, Marianne. 2011. Obstacles to sustainable development? The destabilisation of climate change knowledge. Sustainable development, 19 (3): 157-166.

Ryghaug, Marianne og Tomas Moe Skjølsvold. 2010. The global warming of climate science: Climategate and the construction of scientific facts. International studies in the philosophy of science, 24 (3): 287-307.

Ryghaug, Marianne og Knut H. Sørensen. 2008. Klima for tverrfaglig kommunikasjon? Om klimaforskningens dialogstrategier. I Vitenskap som dialog - kunnskap i bevegelse. Tverrfaglighet og kunnskapskulturer i forskning, red. Sørensen, Knut Holtan; Gansmo, Helen Jøsok; Lagesen, Vivian Anette; Amdahl, Eva, s. 183-204, Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.

Ryghaug, Marianne, Knut H. Sørensen og Robert Næss. 2011. Making sense of global warming: Norwegians appropriating climate change. Public Understanding of Science, 20 (6): 778-795.

Skjølsvold, Tomas Moe og Marianne Ryghaug. 2009. Achieving a balanced view? A comparative analysis of newpaper coverage of climate change in Norway and Sweden. IOP Conference Series: Earth and Environment, 6 (DOI: 10.1088/1755-1307/6/3/532022).

Tøsse, Sunniva Eikeland. 2009. Bad weather or stricter standards – sources of knowledge in climate adaptation? IOP Conference Series: Earth and Environment, 6 (DOI: 10.1088/1755-1307/6/7/572004)

Tøsse, Sunniva Eikeland. 2012a. Aiming for social or political robustness? Media strategies among climate scientists. Science Communication (online first, DOI: 10.1177/1075547012438465)

Tøsse, Sunniva Eikeland. 2012b. Uncertainties and insufficiencies: making sense of climate adapation. Ph.D.-thesis.

Tøsse, Sunniva Eikeland. 2012b. Uncertainties and insufficiencies: making sense of climate adapation. Ph.D.-thesis, NTNU

Arbeider som kommer:

Tøsse, Sunniva Eikeland. In press. Concern and confidence: arcitechts making sense of climate adaption. Environment and Planning B

Næss, Robert og Jøran Solli (kommer i 2013) Klimakunnskap og kunnskapsklima. Hvordan drives klimatilpasning, Akademika forlag

 

 

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
 28.02.2013
Sist oppdatert:
18.03.2013