Her er du: Nyheter

Nyheter

Ny rapport:

Bioteknologiforskning flater ut

Etter flere år med vekst, flater forskning og utvikling innenfor bioteknologi nå ut. Næringslivet nedprioriterer bioteknologiforskningen, mens universitets- og høgskole og instituttsektoren fortsatt kan vise til økt ressursinnsats.

bioteknologi Bioteknologi utgjør en stadig mindre andel av de samlede utgiftene til forskning og utvikling, viser rapporten Bioteknologisk FoU 2007, som NIFU STEP har utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet.

Grunn til bekymring

Bioteknologiforskning øker fortsatt i universitets- og høgskolesektoren og i instituttene, men næringslivet rapporterer om en realnedgang i driftsutgifter til bioteknologisk forskning og utvikling på tre prosent årlig.

- Det er grunn til bekymring når næringslivet åpenbart nedprioriterer slik forskning. Fortsatt innsats innenfor bioteknologisk forskning er viktig, også innenfor næringslivet. Den nye forskningsmeldingen, der regjeringen trekker spesielt fram næringsrelevant forskning på de prioriterte områdene, signaliserer tydelig at næringslivet bør prioritere bioteknologiforskning, sier avdelingsdirektør Hilde Jerkø i Avdeling for biologi og biomedisin i Forskningsrådet.

Lavere realvekst

Det har vært en liten økning i utgiftene til bioteknologisk forskning og utvikling. I 2007 utgjorde bioteknologisk FoU til sammen 2,5 milliarder kroner, mot 2,2 milliarder kroner i 2005, viser nye tall fra NIFU STEP. Det innebærer imidlertid en lavere realvekst for bioteknologisk FoU enn for de totale FoU-utgiftene, og gir en reduksjon i andelen bioteknologisk FoU fra 7,4 til 6,7 prosent av totale utgifter til forskning og utvikling.

Behov for fortsatt satsing

Universitet- og høgskolesektoren rapporterer om ti prosent årlig realvekst i FoU-utgifter til bioteknologi, ett prosentpoeng høyere enn den samlede veksten i FoU-utgifter i sektoren. I instituttsektoren er veksten på sju prosent.

- Bioteknologi har vært et prioritert satsingsområde for norsk forskning, og forskning basert på bioteknologisk kunnskap og metodikk har lenge hatt en kraftig vekst. Dette er en teknologi i rask utvikling som legger det nødvendige grunnlaget for forskning på mange områder og sektorer, blant annet helse, miljø, marin forskning, hav- og landbruk. Fortsatt innsats er viktig for å få fram forskning og infrastruktur av høy kvalitet på disse områdene, sier Jerkø.

Planlegger nye investeringer

De to største områdene der forskning i stor grad er basert på bioteknologisk kunnskap og metodikk, er human medisin og biofarmasi. Den nye forskningsmeldingen Klima for forskning viderefører mange av de tematiske prioriteringene fra den forrige forskningsmeldingen, og plasserer bioteknologi som et område der man anser at kunnskapsutviklingen vil få stor betydning for samfunnsutviklingen og hvor det er viktig at Norge satser.

Forskningsrådet planlegger derfor videre satsing på bioteknologi, for å møte morgendagens utfordringer og utnytte viktig kompetanse og infrastruktur som er etablert gjennom programmet FUnksjonell GEnomforskning (FUGE).

- Årelang innsats for å utvikle og etablere bioteknologiplattformer og bygge opp forskningskompetanse begynner nå å bære frukter. For å sikre at infrastrukturen fortsatt brukes, og unngå at kompetansen forvitrer, legger Forskningsrådet nå planer for ytterligere investeringer og satsinger på dette området, sier Jerkø.

Få nye toppstillinger

Tallene fra NIFU STEP viser videre at færre faste vitenskapelige stillinger innenfor bioteknologi lyses ut.

- Bioteknologiforskning preges av en rivende utvikling, og vi trenger unge forskningsledere, med nye og originale perspektiver. Vi må derfor sørge for rammebetingelser og karriereveier som gir dyktige bioteknologer muligheten til å etablere seg som selvstendige forskere, understreker Jerkø.

Miljøforskningen øker

De to største områdene der forskning i stor grad er basert på bioteknologisk kunnskap og metodikk, er human medisin og biofarmasi, med 547 millioner kroner, og basale biofag med 409 millioner kroner. Til sammen går 70 prosent av FoU-midlene innenfor bioteknologi til de to fagområdene, og området har vokst jevnt og trutt de siste fem årene.

FoU-innsatsen innenfor miljø-, økologi og overvåkningsbioteknologi ble tredoblet fra 2005 til 2007, og dette området har dermed hatt størst relativ vekst. Fortsatt mottar imidlertid denne forskningen bare en liten del av de samlede bioteknologi-midlene: Total ressursbruk på dette området var 38 millioner kroner i 2007, dvs. 5 prosent, i følge rapporten.

Miljøene rapporterer om en nedgang i Forskningsrådets finansiering av bioteknologisk FoU fra 416 til 411 millioner kroner, noe som betyr en nedgang i andelen fra 35 prosent i 2005 til 27 prosent i 2007.