Biotekforskning skal møte samfunnsutfordringer
Samfunnsutfordringer, kvalitet og nasjonal samhandling er viktige stikkord når Forskningsrådet og FoU-miljøene planlegger den nye satsingen på norsk bioteknologiforskning.
Dialog med næringsliv og FoU-miljøer er en viktig del av prosessen Biotek2012, som skal foreslå retningslinjer for forskningen på bioteknologi etter at FUGE avsluttes i 2011. Som et ledd i dette er det nylig avholdt to møter med forskningsmiljøer fra henholdsvis næringslivet og universitets- og høgskolesektoren (UoH).
- Vi har fått inn rundt 60 innspill i den pågående høringsprosessen, og det er stor tematisk bredde i innspillene, sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Forskningsrådet som leder prosessen.
Store samfunnsutfordringer
Steinar Bergseth opplever stort engasjement for biotek.
Bergseth forklarer at innspillene er sortert etter de store samfunnsutfordringene, slik som klima- og miljøproblemer, helse, mat og en aldrende befolkning, og som forskningen skal bidra til å løse.
- Frem til nå har vi konsentrert oss om å bygge opp teknologien. Nå tenker vi mer i retning av at teknologien skal yte noe for samfunnet, og at den blir et verktøy for å løse de store samfunnsutfordringene, så vel de nasjonale som de globale, sier Bergseth.
Spesialrådgiver Øystein Rønning i Forskningsrådet refererer til EUs Lund-deklarasjon fra 2009, der de store utfordringene for forskningen er innenfor områdene klima, energi og folkehelse.
- Bioteknologi er sentralt for løsninger innenfor alle disse problemområdene, sier Rønning som også viser til OECDs forventning til bioteknologi som en motor for omleggingen til en kunnskapsbasert bioøkonomi fremover. Markedet antas særlig å øke på områdene industri, jordbruk og matproduksjon, men i mindre grad relatert til helse.
Kvalitet er viktig
Samtidig blir det fremhevet at høy kvalitet på forskningen er viktig for at Norge skal henge med internasjonalt.
- Kvalitet er viktig også for å kunne hente hjem penger fra internasjonale programmer som vi er med på, påpeker styreleder i FUGE, Ole-Jan Iversen.
Odd Stokke Gabrielsen fra Universitetet i Oslo understreker at det er en positiv trend på fagområdet. - Det faktum at åtte av 21 Sentre for fremragende forskning driver forskning som går under paraplyen bioteknologi, viser at dette representerer et av Norges sterkeste forskningsområder vurdert ut fra kvalitet, sier han.
Ønsker nasjonal samhandling
Kvalitet er ett av målene som ligger til grunn for et samlet forslag fra seks universiteter som ble sendt til Forskningsrådet i forbindelse med høringen. I tillegg til en fortsatt satsing på fri prosjektstøtte, foreslår universitetene et nytt virkemiddel som skal styrke bioteknologiforskningen i ønsket retning.
- Forslaget innebærer å satse på klynger eller forskningsnettverk etter modellen fra FUGE, men det nye er at disse skal samle seg om en problemstilling fremfor en teknologi, forklarer Gabrielsen.
Han legger til at det er stor tematisk bredde i bioteknologiforskningen, og at forslaget ikke vil foregripe Forskningsrådets arbeid med å identifisere de tematiske områdene som det nye programmet kan samles rundt.
Aktørene understreker i forslaget at den nasjonale samhandlingen og arbeidsdelingen i FUGE er et grep som det er verdt å bygge videre på. De vil stille krav til deltakelse fra minst to norske regioner i hver klynge, i tillegg til minst en internasjonalt anerkjent partner.
- En slik klyngetankegang vil kunne bidra til å løfte norsk bioteknologi videre fra dagens gode nivå, mener Gabrielsen.
Trenger samarbeid med næringsliv
Forslaget blir godt mottatt av universitets- og høgskolesektoren. Imidlertid blir det reist spørsmål fra næringslivssiden om hvorvidt samarbeidet med næringslivet blir godt nok ivaretatt med en slik modell.
- Det er behov for gode virkemidler til å videreutvikle de bedriftene vi har og etablere nye bedrifter, sier Erling Sandsdalen fra NORUT i Tromsø. – Vi trenger gode arenaer for samarbeid mellom næringsliv og akademia, sier han.
Næringsaktørene understreker også betydningen av en helhetlig satsing som ivaretar hele verdikjeden fra forskning til produkt.
Gode forutsetninger
- I motsetning til mange andre land mangler Norge lokomotiver innen for eksempel farmasøytisk industri. Nettopp derfor er det viktig at Norge satser på næringsklynger, sier Jonas Einarsson i Oslo Cancer Cluster (OCC), som er et eksempel på en sterk klynge innen kreftforskning, også internasjonalt.
- Verdensmarkedet er målet for alle OCC-bedrifter, sier Einarsson.
Det er særlig helse og medisinutvikling som trekkes frem i innspillene fra næringsaktørene.
- Dette er en ung næring i Norge, men vi har gode forutsetninger og også flere børsraketter å vise til den siste tiden, påpeker Einarsson.
Flere stiller spørsmål ved hvor eksisterende industri i andre sektorer enn helse er i denne sammenheng.
– Vi driver tradisjonell kjemisk industri og er helt på basalt nivå innen bioteknologi. Bare selve navnet bioteknologi kan skremme mange i industrien. Trolig kan støtteordninger som stimulerer og krever samarbeid mellom eksisterende industri og forskningsmiljøer være et godt virkemiddel, sier Gudbrand Rødsrud i Borregaard.
Jumbo på patentering
Andre næringsaktører etterlyser fokusering på patentering.
- Norge er i vekst i antall vitenskapelige publiseringer internasjonalt. Følgelig har vi etablert forskning av høy kvalitet i Norge. Men vi er samtidig på jumboplass når det gjelder patentering, sier Tom Pike i Credio AS.
Pike mener at dette kan henge sammen med manglende motivasjon for å sikre patentering, og at det ikke er meritterende nok for forskere å patentere. Også flere andre næringsaktører savner støtteordninger og insentiver for patentering og IPR-strategier (Intellectual Property Rights).
Ole Jørgen Marvik i Innovasjon Norge (IN) påpeker at bioteknologi er viktig for fem av de ni prioriterte satsingsområdene for IN. - En sentral utfordring er å bygge en sterk bro mellom forskning og teknologiutvikling, samt å bygge alliansenettverk for norsk forskning mot EU og internasjonalt, sier Marvik.
Bør vi satse på Life Science fremfor biotek, spør aktørene.
Fra bioteknologi til biovitenskap?
Et aktuelt diskusjonspunkt er om det er ønskelig å erstatte satsingen på bioteknologi med en satsing på det som i internasjonale fora kalles Life Sciences og på norsk biovitenskap. Biovitenskap er et bredere begrep og omfatter FoU inn mot forskning på levende organismer.
Mange av aktørene fra FoU-miljøene stiller seg positive til en slik innretning, og mener det ville bidra til å flytte fokus fra teknologien til utfordringene og vise at vi er på vei inn i en ny tid der bioteknologien skal møte nye utfordringer og hvor det skal høstes av de investeringer som er gjort. Imidlertid påpeker flere at det vil stille større krav til å synliggjøre bioteknologiens betydning og de nasjonale samhandlingene rundt denne.
Derimot er det stor enighet om at det ville være uheldig å legge bioteknologiforskningen inn i rent tematiske programmer som MAT eller HAVBRUK, da dette ville føre til for lite fokus på teknologiutviklingen og gå utover kompetanseoppbyggingen på området.
Veien videre
Det skal også lages nasjonale strategier på de tre teknologiområdene bioteknologi, nanoteknologi og IKT, og Kunnskapsdepartementet (KD) har fått ansvar for bioteknologistrategien. – Vi tar med oss innspillene fra disse møtene inn i arbeidet med strategien, sier seniorrådgiver Sissel Aarnæs Aarbo fra KD.
Innspillene til Biotek2012-prosessen blir viktige bidrag til en rapport som behandles av direktørene i Forskningsrådet i løpet av våren, og som vil brukes inn mot budsjettprosessen for 2012 som starter i år.
- Vi ønsker en god dialog med miljøene der ute gjennom hele prosessen, understreker Bergseth.
Du kan se alle innspillene og følge prosessen videre på Biotek2012-bloggen:
biotek2012.forskningsradet.no/
- Publisert:
- 24.03.2010
- Sist oppdatert:
- 26.03.2010
Se også
Andre nettsider
Kontaktpersoner
- Steinar Bergseth Spesialrådgiver 22 03 73 23 stb@forskningsradet.no
