Heftige vinterstormer i Norskehavet og langs kysten av Nord-Norge varsles ikke alltid like godt. Nå kan nye observasjoner og forskningsresultater fra Det internasjonale polaråret (IPY) forandre dette til det bedre.
Værbøyer klare til utsetting med forskningsskipet Fridtjof Nansen. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Polaråret er nå avsluttet. Forskere er nå i gang med å analysere data etter en datainnsamlingsperiode på over to år. Moderne teknologi har gjort det mulig å samle inn større mengder klimadata fra polområdene enn noensinne tidligere. Allerede nå er det klart at Polaråret vil resultere i uvurderlige forskningsdata for framtiden.
På ett område vil vi få glede av disse dataene på kort sikt. De som er opptatt av værvarsling, vil merke at varslene om vinteren vil bli mer presise.
Under Polaråret har forskerne jaktet på et spesielt og spektakulært værfenomen i Arktis, nemlig polare lavtrykk. Dette som har satt grå hår i hodet på mang en meteorolog fordi de er spesielt vanskelige å forutsi.
Polare lavtrykk har stor betydning for været langs kysten av Nord-Norge.
Professor Øystein Hov leder den norske IPY-komiteen. (Foto: Meteorologisk institutt)
– Polare lavtrykk er et intenst uvær som dannes når kald luft blåser sørover fra isen i Arktis og utover åpent hav, som er mye varmere. Da kan det dannes polare lavtrykk, som gir kraftig vind og dårlig sikt på grunn av kraftig nedbør og opprørt sjø forklarer professor Øystein Hov, leder for den norske IPY-komiteen.
Han er også forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt i Oslo, som er en av de norske deltakerene i det internasjonale prosjektet IPY-Thorpex. Prosjektet ledes av Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og har deltakere både fra Storbritannia, Canada, USA og Russland.
– Polare lavtrykk har en begrenset utstrekning og dannes raskt slik at de kan være vanskelige å fange opp i satellittobservasjoner og meteorologiske prognosemodeller, forteller Hov.
Nå har forskere i det internasjonale prosjektet IPY-Thorpex samlet data om polare lavtrykk. I flere uker har forskerne, som har vært stasjonert på Andøya, fløyet inn i lavtrykkene over Arktis med et tysk forskningsfly og samlet inn data om blant annet temperatur, vindstyrke og luftfuktighet. De har lyktes med å observere en polarstorm gjennom hele ”livsløpet” gjennom vitenskapelige målinger. Dette er helt nytt.
Spørsmålene blir nå: Hvorfor er meteorologene bedre i stand til å varsle enkelte polare lavtrykk enn andre? Gjør observasjonene de har samlet inn dem bedre rustet til å varsle disse lavtrykkene?
– Vi vil ikke bli ferdig med å analysere de viktigste dataene før mot slutten av dette året og i 2010, men vi har allerede nå indikasjoner på hvordan værvarslingskvaliteten skal kunne bli bedre, sier Hov.
I tillegg til observasjonene som rutinemessig er gjort til nå, kan det være aktuelt med hyppigere målinger til lands og til havs. Særlig viktig kan det bli å sette ut flere observasjonsbøyer som måler temperatur og trykk i sjøoverflaten i havet i Arktis. Dette kommer i tillegg til målesystemene på land.
– Det er viktig å ha observasjoner der lavtrykkene genereres, sier han.
Jan Mayen og Bjørnøya er viktige observasjonssteder for meteorologiske målinger, særlig radiosonderinger flere ganger i døgnet er av stor betydning for kvaliteten på værvarslene i Nord-Europa.
Liv kan gå tapt i polare lavtrykk. I 1952 omkom 77 personer da fem fangstfartøy gikk ned i ekstremvær i Vestisen, og i 1974 gikk en britisk tråler ned med et mannskap på 36 personer i en polarstorm.
Et bedre værvarsel er derfor svært viktig for stadig flere, ettersom det ventes økt aktivitet i Arktis de neste tiårene.
KV Svalbard på tokt til Framstredet. (Foto: Edmond Hansen/Norsk Polarinstitutt )
Et filmteam fulgte forskere i jakten på ekstremværet. Dokumentaren ”Jakta på polarstormen”, som ble sendt i ”Ut i naturen” i 2008, kan du se på NRK nett-TV. Se link høyre side.