Avspark for felles europeisk forskningsinnsats

Dette blir den første av flere felleseuropeiske forskningsinnsatser, såkalt Joint Programming initiatives (JPI), som EU setter ut i livet for å møte de store samfunnsutfordringene Europa vil stå overfor de neste årene. Utfordringene er så store at landene hver for seg ikke har mulighet til å håndtere dem.

Tror på reell fremgang

- I denne første satsingen slår de beste medisinske forskerne kreftene sine sammen for å hjelpe millioner av mennesker som lider av Alzheimers og andre nevrodegenerative sykdommer. Med mer effektiv forskning og koordinert forskningsinnsats er utsiktene for reell fremgang innen forebygging og behandling langt bedre enn tidligere. Erfaringene vi gjør oss i denne første fellesinnsatsen vil dessuten bli verdifulle når EU i årene fremover lanseres nye felles forskningsinitiativ for å løse andre store samfunnsutfordringer, sier nylig utnevnte EU-kommissær for forskning, innovasjon og vitenskap, Máire Geogegan-Quinn.

Koster samfunnet 600 milliarder kroner

Det er ikke tilfeldig at det er nevrodegenerative sykdommer, spesielt Alzheimers, som står øverst på EUs liste over viktige samfunnsutfordringer. Europas befolkning blir stadig eldre, og med alderen øker forekomsten av slike sykdommer. I dag er 16 prosent av Europas befolkning over 65 år. I 2030 regner man med at 25 prosent av befolkningen – dvs. hver fjerde innbygger – vil være over 65 år.

Europeiske forskere slår seg sammen for å løse gåtene rundt nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. (Foto: Shutterstock)
Det finnes få behandlingsmuligheter for Alzheimers, og behandlingen går som regel ut på å behandle symptomene. Nevrodegenerative sykdommer kostet det europeiske helsevesenet nærmere 600 milliarder NKR i 2006, viser beregninger gjort av EU. Sykdommen medfører også store lidelser og personlige kostnader både for den som er rammet og de pårørende.

Forebygging, behandling og bedre omsorg

Målet for den felles forskningsinnsatsen er å skaffe mer kunnskap om sykdomsforløpet, finne metoder for å stille tidlig diagnose, utvikle nye behandlinger og måter å forebygge sykdommen på, samt å utvikle bedre omsorgstilbud og øke livskvaliteten for både pasienter og pårørende.

Hele 24 europeiske land, blant dem Norge, jobber nå sammen for å nå dette målet.
- Å dele kunnskap og vitenskaplig ustyr over landegrensene, invitere forskere fra alle europeiske land til å søke om midler og oppmuntre til forskning på tvers av fagområder er vår oppskrift på suksess, sier professor Philippe Amouyel som leder styringsgruppen, der Norge er representert med avdelingsdirektør Maiken Engelstad fra Helse- og omsorgsdepartementet og avdelingsdirektør Mari Nes fra Norges forskningsråd.

Startskudd for ny type forskningssamarbeid

Det er nedsatt en vitenskaplig gruppe med 15 internasjonale toppforskere innen nevrodegenerative sykdommer, som skal være faglige rådgivere når strategien for det felles forskningssamarbeidet nå legges. Det er denne gruppen som har sitt første møte i dag. Med det går det offisielle startskuddet for det felles forskningsprogrammet (JPI) på Alzheimers.

– Alzheimers sykdom vil bli en kolossal utfordring for samfunnet etter hvert som eldrebølgen slår inn over oss, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Norges forskningsråd. Vi trenger flere svar fort. Det krever økt forpliktende forskningssamarbeid på tvers av landegrensene, understreker hun.