Gå direkte til innhold
 

Miljø 2015-konferansen

Alle vil prise naturen

Forskere, forvaltning og politikere er enige: De tror alle at det kan lønne seg å sette en pris på naturen. Prising av økosystemtjenester var et hovedtema på Forskningsrådets konferanse om miljøforskning.

The Economics of Ecosystems and Biodiversity - gjerne forkortet TEEB - er en studie som forsøkte å verdisette såkalte økosystemtjenester. TEEB har sett på en rekke ”tjenester” som sunne og friske økosystemer leverer.

Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Janne Sollie mener TEEB-metodikken bygger bro mellom naturmangfold og politikkutforming. (Foto: Geir Otto Johansen, Direktoratet for naturforvaltning) Det best kjente eksempelet dreier seg om bier: hvor mye er pollineringstjenester egentlig verdt?

Et sveitsisk prosjekt har vist at den økonomiske nytten av pollinering er mange ganger høyere enn inntektene fra honning og bivoks.

Andre eksempler kan være filtrering av forurenset vann gjennom våtmarksområder eller skogens rolle for klimaregulering. I tillegg tar TEEB også for seg mer tradisjonelle naturverdier, som rekreasjon, opplæring og spirituelle eller estetiske verdier.

– Den største fordelen med TEEBs tilnærming er en ny bevisstgjøring om verdien av biologisk mangfold: TEEB synliggjør at vi kan miste store og hittil ukjente verdier hvis naturmangfold går tapt, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

På årets Miljø 2015-konferanse som arrangeres i Oslo 15.-16. februar, er hele den første formiddagen satt av til å belyse spørsmål rundt verdisetting av økosystemtjenester.

– Naturødeleggelser må koste

TEEB-prosjektet kom som en fortsettelse av Millennium Ecosystem Assessment, et FN-prosjekt som blant annet vurderte økosystemtjenester. Det fire år lange prosjektet ble avsluttet i 2005. En av konklusjonene fra prosjektet var at man etterlyste eksempler og metodikk som kunne egne seg til å bestemme verdien av økosystemtjenester.

– I dette prosjektet opererte man med fire hovedtjenester fra naturen: De tradisjonelle forsyningstjenestene som mat, brensel og fiber, reguleringstjenester som flombeskyttelse og klimaregulering, kulturelle tjenester som opplevelsesverdi eller religiøse verdier og understøttende, grunnleggende tjenester som fotosyntese og omsetning av næringsstoffer i jorda, forklarer direktør Peter Johan Schei ved Fridtjof Nansens Institutt.

Grunnideen bak Millennium Ecosystem Assessment og TEEB er den samme: At det faktisk må koste noe å ødelegge natur.

– Jeg ser på dette som en videreføring av prinsippet om at forurenser skal betale, sier Schei som tror verdsetting av økosystemtjenester vil bli normal praksis i Norge. Han viser blant annet til et nasjonalt prosjekt han tok initiativ til under Millennium Ecosystem Assessment. Her snakket forskere med beboere og grunneiere langs Glomma om økosystemtjenestene knyttet til vassdraget, blant annet flomvern, kantskogbeskyttelse og kantskogens betydning som næringskilde for fisk.

- Jeg opplevde en langt større forståelse for viktigheten av å verne om naturverdier når vi presenterte dem som økosystemtjenester, enn jeg noensinne har opplevd før, forklarer Schei.
 

Bikube i frukthage Sveitsisk forskning viser at verdien av bikoloniens samlede pollinering er nesten fem ganger høyere enn inntektene av honning og voks. Prising av økosystemtjenester er ment som et nytt verktøy for forvaltningen. (Foto: Shutterstock)

Bro mellom biodiversitet og politikk

Også Janne Sollie mener prising av økosystemtjenester vil bli et viktig virkemiddel for norsk forvaltning.

– TEEBs metodikk vil komme som et tilskudd til andre virkemidler, eksempelvis den nye naturmangfoldloven. Metodikken bygger en bro mellom naturmangfold og politikkutforming som gir en stor mulighet for oss som jobber med forvaltning av naturen, sier Sollie.

Hun peker på at flere virkemidler er nødvendig i kampen for å beholde biodiversiteten.

- Uansett om argumentet er etikk eller penger er det viktig å få fram at tap av biodiversitet er et problem, siden biodiversiteten skal hjelpe oss å overleve på jorda. Vi har mange og store miljøutfordringer i dag, blant annet klimaendringene. Betydningen av intakte økosystemer er større enn noensinne, fordi velfungerende økosystemer demmer opp for klimaendringene, forklarer Sollie.

Støttet av Norge

TEEB-prosjektet var underlagt UNEP og ble støttet av blant annet Norge. Seniorrådgiver Tone Solhaug i Miljøverndepartementet forklarer hvorfor norske myndigheter har støttet prosjektet:

– Kunnskap om bredden av verdiene fra naturen er viktig for å gi bedre forvaltning. Etter vår oppfatning har TEEB gitt en god tilnærming, og klart å sette sammen en metode som er fornuftig og ikke minst politikkrelevant.

Solhaug sier at TEEB har kommet til en fase hvor prioriterte anbefalinger skal gjennomføres på nasjonalt nivå. Flere land etterspør assistanse til dette, og Miljøverndepartementet antar at noe videre støtte på prosjektbasis kan være aktuelt fra norsk side. I tilfelle vil støtten konsentreres om strategiske prosjekter som kan videreutvikle TEEB-metoden.

– Det vil fortsatt ta tid før TEEB-metodikken er integrert i norsk forvaltning. Vi trenger spesielt mer kunnskap om verdiene av økosystemtjenestene, men i nasjonalbudsjettet for 2011 varsles det en nasjonal oppfølging av TEEB-rapportene, forklarer Solhaug.

Tilbakeviser kritikk

TEEB-tilnærmingen har også møtt motstand. Et av de vanligste motargumentene er at metoden - å sette en prislapp på økosystem og biodiversitet - er en videreutvikling av et samfunnssystem som er årsak til økologiske kriser og reduksjon av det biologiske mangfoldet.

– Jeg er helt uenig. TEEB tar vare på de andre metodene for verdisetting av naturen, også de estetiske, kulturelle og religiøse verdiene. Etter min mening er metodikken snarere egnet for å demme opp for de kreftene som har ført til reduksjon av det biologiske mangfoldet, sier Peter Johan Schei.

Han får støtte av Janne Sollie:

– Jeg forstår i og for seg innholdet i motstandernes argument, men jeg savner at kritikerne kommer opp med en bedre metode. Hvis mostanderne av TEEB ensidig påstår at økonomisk argumentasjon er uholdbart, har de nærmest meldt seg ut av debatten.

Også Tone Solhaug i Miljøverndepartementet mener TEEB-metodikken er et positivt bidrag for forvaltning og politikere. Hun peker på at TEEB ikke skal erstatte tidligere metoder for å bevare naturen.

– Verdsetting av økosystemtjenester skal komme i tillegg til allerede etablerte metoder. Moralske og etiske argumenter skal fortsatt ligge i bunnen for forvaltning av biologisk mangfold. Men vi tror at verdisetting av økosystemtjenester kan virke dempende på mange konflikter, sier Solhaug.

Peter Johan Schei ser likevel at TEEB-metodene kan ha noen svakheter som bør rettes på i det videre arbeidet.

– Vi må huske at nytten fra økosystemtjenestene ikke bare skal være for oss som lever i dag, vi må også tenke på generasjonene etter oss. Dessuten er det viktig at vi ikke får en snever interessebetraktning av forholdet mellom “nyttedyr” og “skadedyr”. Arter som i en sammenheng konkurrerer med eller er farlige for oss, kan være svært verdifulle, spesielt i en ikke-økonomisk kontekst. Et godt eksempel for oss er beitedyr i forhold til rovdyr, men dette gjelder også for en rekke dyr som betraktes som skadedyr i forbindelse med jordbruk eller annen menneskelig utnyttelse av natur, sier Schei.

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 14.02.2011
Sist oppdatert:
22.02.2011