Gå direkte til innhold
 

80 milliarder euro til EU-forskning

Europakommisjonen setter av 80 milliarder euro til forskning og innovasjon i forslaget til langtidsbudsjett for 2014-20. Pengene skal forvaltes gjennom det nye rammeprogrammet Horisont 2020, som vil samle trådene fra det sjuende rammeprogrammet FP7, innovasjonsprogrammet CIP og European Technology Institute.

EU-flagg Forskning og innovasjon framheves i budsjettforslaget som et av satsingsområdene sammen med transport, energi og IKT-prosjekter. Kommisjonen legger opp til at finansieringsnivået i 2013 skal videreføres til 2014 og at bevilgningene skal øke år for år slik det har skjedd i inneværende periode. Landbrukssubsidienes andel av budsjettet synker fra 41 til 37 prosent av totalbudsjettet.

I tillegg til bevilgningene til det nye rammeprogrammet, vil det fortsatt settes av midler fra strukturfondene til forskning og innovasjon. Kommisjonen anslår at dette vil bli videreført på omtrent samme nivå som i inneværende budsjettperiode (2007-13).

Totalbudsjettet øker med 5,4 prosent, men Kommisjonen hevder likevel at medlemslandenes bidrag vil synke fra 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekten til 1,05. Store prosjekter som GMES (et globalt miljøovervåkingssystem) og ITER (et atomreaktorprosjekt) er imidlertid holdt utenfor EU-budsjettet, og Kommisjonen forventer at medlemslandene skal bidra direkte til disse prosjektene.

Europakommisjonens budsjettforslag har allerede møtt motstand i flere av de europeiske hovedstedene, og det er ventet at det vil bli atskillig tautrekking før et omforent budsjett kommer på plass.

Det nye rammeprogrammet, Horisont 2020, vil få tre særprogrammer som skal omhandle henholdsvis samfunnsutfordringer, nøkkelteknologier og forskningskvalitet.
Som navnet tilsier, vil vektleggingen av innovasjon bli enda sterkere enn i det nåværende sjuende rammeprogrammet (FP7), samtidig som forskningens rolle for å bidra til løsning av de europeiske og globale samfunnsutfordringene vil bli tydeliggjort.

De tre særprogrammene vil antagelig omhandle samfunnsutfordringer, nøkkelteknologier og forskningskvalitet. I det ene vil man trolig gjenfinne satsinger innenfor helse, matsikkerhet, energi, transport, miljø, sikkerhet og samfunnsvitenskap. Det andre vil sannsynligvis ha et særlig fokus på innovasjon og industrielt lederskap og vil dekke teknologier innenfor IKT, nanoteknologi, bioteknologi og romforskning, mens det tredje særprogrammet vil dekke kvalitet i forskningen, mobilitet, rekruttering og infrastruktur.
 

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
 30.06.2011
Sist oppdatert:
30.06.2011

Se relaterte

Andre nettsider

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde