Gå direkte til innhold
 

Jonas Gahr Støre i Kirkenes:

- Vil fortsette å prioritere nordområdene

- Regjeringen vil fortsette å definere nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i Kirkenes onsdag 26. november.

Foto: Shutterstock

Nordområdene er sentrum for det som seiler opp som en stadig viktigere strategisk region for Norge, Europa og verden for øvrig, sa Støre i sin tale under Forskningsrådets nordområdekonferanse 2008.

Utenriksministeren la til, som for å understreke dette, at han vil fortsette å reise mye i nord. Han kalte nordområdesatsingen et "generasjonsprosjekt", noe som både innebærer at det i noen tilfeller kan ta tid å se resultatene, og at satsingen er langvarig.  

Det er to år siden Regjeringen lanserte sin nordområdesatsing, og omtrent samtidig lanserte Forskningsrådet sin egen nordområdestrategi for forskningen.

Forskningsrådets leder Arvid Hallén fremhevet i sin velkomsttale at Støre helt fra starten vektla kunnskapens betydning for satsingen: Forskning og teknologiutvikling fikk en nøkkelrolle.

Arvid Hall�n, leder for Forskningsrådet, og utenriksminister Jonas Gahr Støre under nordområdekonferansen i Kirkenes. Arvid Hall�n, leder for Forskningsrådet, og utenriksminister Jonas Gahr Støre under nordområdekonferansen i KIrkenes. Støre understreket igjen i åpningstalen onsdag 26. november kunnskapens viktige stilling og betydning for satsingen i nord, og nordområdenes strategiske betydning for Norge og i regjeringens politikk.

Navet i nordområdesatsingen
- Jeg bruker ofte å si at "kunnskap er navet i nordområdesatsingen". Ja, selve navet, midtblokken på et hjul, trådene som samler seg, kjernen. At Forskningsrådet setter nordområdene i fokus i sitt arbeid, er jeg glad for - det vil vi gjerne se mer av og bidra til, sa Støre.

- I oppfølgingen av Regjeringens nordområdestrategi - presentert for nesten nøyaktig to år siden i Tromsø - følger vi opp innenfor en rekke saksfelt. Miljø, næringsutvikling, infrastruktur og havovervåking, for å nevne noe. Av alle er det to som står i særstilling, fordi de er sektorovergripende. Det ene er den utenrikspolitiske dimensjonen ved ved nordområdestrategien, den griper inn i alle de andre. Det andre feltet er kunnskap, kompetanse, forskning, sa Støre og utdypet:

- Forskning er et saksområde i seg selv, og en betydelig vekstnæring i tiden framover. Men samtidig er forskning grunnleggende, feltet har bånd til nesten alt annet og er en helt nødvendig del for å lykkes, sa Støre, blant annet.

Murmansk havn. Foto: Shutterstock Murmansk havn. Foto: Shutterstock


Han framhevet både samarbeidet med og forsholdet til Russland, forvaltningen av ressurser i Barentshavet, og den økende betydningen av Arktis som gjør at Arktis regnes som del av nordområdesatsingen.

- Når vi tar inn over oss datamengden for de menneskeskapte klimaendringene, som nå er i ferd med å melde seg med full tyngde med økte temperatur og issmelting, da kan vi bli og bør vi bli urolige. Noen motløse, kanskje. Dette går fortere enn de fleste trodde var mulig for bare få år siden. Vi vet for lite om hvilke konsekvenser dette vil få. For dyreliv, for hele økologien i Arktis.

- Det vi med sikkerhet vet er at dette er orkesterplass for den globale oppvarmingen. At den smeltende isen er vår tids kanarifugl i kullgruven – the canary in the coalmine. At de mest dramatiske konsekvensene av disse endringene ikke vil oppleves i nord, men like gjerne midt i Afrika der tørken øker, vann forsvinner og mennesker drives på flukt. De store sammenhengene.

Trenger snarlig gode svar
- Og altså på den andre siden: Når vi om noen år ser et isfritt polhav og dermed sjøveis transportruter redusert til ned mot det halve – ja, da er det neppe noen tvil om at disse vil bli brukt. Ingen kan eller vil hindre det. Etter havretten er det fullt ut lovlig, havretten gjelder i Arktis som i Atlanteren. Hvordan vil det kunne skje på en forsvarlig måte? Hvordan er miljøberedskapen - hvordan er redningsberedskapen? Viktige spørsmål som snarlig trenger gode svar. Vi må søke etter dem i organer som Arktisk Råd, IMO (International Maritime Organization) og andre faginstitusjoner, i og utenfor FN, poengterte Støre, og fortsatte:

Kart: StatoilHydro Kart: StatoilHydro - Det er også et faktum at ny teknologi må utvikles for å kunne utnytte potensialet for næringsutvikling. Stockman-feltet i russisk del av Barentshavet er et eksempel. Verden besitter offshore-teknologi, men aldri før har man gitt seg i kast med et så stort prosjekt, så langt fra land, under slike klimatiske forhold. Når det gjelder livet i havet er det lite vi foreløpig vet om hva ulike mikroorganismer og andre biologiske ressurser på grunne og store dyp kan utnyttes til i framtiden; innen medisin, materialteknologi og andre formål. Summen av alt dette er at vi trenger mer forskning, bedre forskning, kunnskap og systematisk bygging av forståelse. Forståelse som vil deles av andre fordi den er genuin og ikke partsinnlegg, sa Støre.

Geopolitikk
En videreføring av satsingen i nord er et stort, femårig prosjekt kalt Geopolitikk i nordområdene, som ble lansert onsdag 26. november.

Geopolitikk-prosjektet ledes av Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved instituttdirektør Rolf Tamnes, som presenterte planene for prosjektet under nordområdekonferansen. Prosjektet finansieres gjennom Forskningsrådet. 

- Min første observasjon er at oppmerksomheten mot nordområdene og arktis er økende, og man kan si det er aksellererende, sa Tamnes.

 Han viste som eksempel til EU, som bare de siste årene har fått stor interesse for nordområdene og Arktis spesielt i forbindelse med klima- og miljøspørsmålene. Dessuten, for landene som grenser mot hav i nord, er sikkerhetsutfordringer og transport stadig viktigere temaer.

Tamnes pekte på Havrettskonvensjonen som gir godt grunnlag for håndtering av mellomstatlige problemstillinger i Arktis. 

Transportskip i isen. Foto: Shutterstock Transportskip i isen. Foto: Shutterstock Målet for programmet Geopolitikk i Nordområdene, norske interesser (2008-2013) er å generere ny kunnskap som gjør Norge i stand til å være fremst internasjonalt når det gjelder nettopp kunnskap om og for Nordområdene. Overordnet målsetting er å produsere ny kunnskap om utenrikspolitiske temaer av særlig relevans for nordområdene. Det er kanskje først og fremst myndighetene som vil ha bruk for kunnskapen, men også næringsliv og ulike fagmiljøer som er involvert i nordområdene, heter det i presentasjonen av programmet.

12 millioner til kunnskapssenter
Tidligere på dagen onsdag 26. november var utenriksminister Støre til stede da Kirkenes ble overrakt penger til opprettelse av et gaveprofessorat ved et nasjonalt kunnskapssenter som skal etableres, Centre for High North Logistics.

Rederimiljøene anført av Tschudi Shipping overrakte seks millioner kroner, og Utenriksdepartementet bidrar med samme beløp fra Barents 2020-satsingen. Senteret vil i starten være knyttet til Nordområdesenteret ned Høgskolen i Bodø og Handelshøyskolen BI i Oslo, men skal etter hvert plasseres i Kirkenes.

- Kunnskap om transport og logistikk til havs er en nøkkel til verdiskaping i nord, sa Støre. Senteret skal blant annet bidra til utvikling av bærekraftige løsninger for transport og logistikk.

- Bedrifter, myndigheter og fagmiljøer viser vilje til å samarbeide for at kunnskap kan bidra til økt verdiskapning. Is-smelting i Arktis åpner nye transportveier og sikre, gode transportløsninger er veldig viktig for å utnytte disse mulighetene, understreket Støre.

Les også  "Satser på kunnskap", NRK.no

Nordområdekonferansen hadde "Speaker's Corner" på programmet, der hvem som helst kunne tegne seg til maks fem minutters taletid om et tema etter eget valg. Temaene spendte vidt, fra oppfordring til å se nordområdesatsingen i historisk perspektiv, via urfolksdimensjon, skole og forskerrekruttering, til spørsmål om relasjonen til Russland og oppfordring til Forskningsrådet om å løfte temaet miljø ut av klima-skyggen. Foto: Brita Skuland Nordområdekonferansen hadde "Speaker's Corner" på programmet, der hvem som helst kunne tegne seg til maks fem minutters taletid om et tema etter eget valg. Temaene spendte vidt, fra oppfordring til å se nordområdesatsingen i historisk perspektiv, via urfolksdimensjon, skole og forskerrekruttering, til spørsmål om relasjonen til Russland og oppfordring til Forskningsrådet om å løfte temaet miljø ut av klima-skyggen. Foto: Brita Skuland

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
 27.11.2008
Sist oppdatert:
24.10.2013