- Gjør miljøforskningen synlig
De sa det alle sammen: Miljøforskningen er viktig. Vi er avhengige av kunnskap for å møte miljøutfordringene. Og vi trenger forsker-stemmene i miljødebatten. Forventningene til forskningsprogrammet Miljø 2015 er høye!
Heidi Sørensen åpnet Miljø 2015-konferansen. (Foto: Anne Ditlefsen)
- Med den nye Naturmangfoldloven som nå ligger til behandling i Regjeringen, får vi for første gang lovfestet at miljøforvaltningen må være kunnskapsbasert, fastslo Heidi Sørensen da hun tirsdag 18. november åpnet konferansen Forskning for en bedre miljøforvaltning i regi av programmet Miljø 2015. Og forsikret at det var full enighet i Regjeringen på dette punktet.
- Det er argumentene som gjelder, sa Heidi Sørensen. - Kunnskapen teller! For å bli hørt trenger vi de beste argumentene, presiserte hun.
Det krever økt kunnskapsproduksjon og inne-bærer høye forventninger til både Miljø 2015 som skal møte forvaltningens kunnskapsbehov for eksempel innenfor naturmangfold - inkludert villaksforvaltning, økosystemer på land og i ferskvann, helse- og miljøskadelige kjemikalier, og om kulturminner, kulturmiljø og friluftsliv.
Forskningen skal gi grunnlag både for helhetlig analyse, forståelse av årsak og virkning, kunnskap om tiltak og virkemidler, rammebetingelser og styringsmuligheter.
Programstyreleder og ordstyrer Arild Vatn (i midten) sammen med Arvid Hall�n og Heidi Sørensen som åpnet Miljø 2015-konferansen. (Foto: Anne Ditlefsen)
- Nordområdene er verdens utslagsvask. Miljøgiftene transporteres med luft og havstrømmer og kjenner ingen landegrenser. Vi har fått til mye siden kampen mot sur nedbør på 80-tallet, og vi er godt posisjonert. Men vi sliter fortsatt, og vi vet alt for lite om hva som er effektene i norsk natur, sa Sørensen.
Miljøutfordringene er komplekse, og istedenfor tidligere tiders debatt mellom dem som vil ta vare på miljøet og dem som ikke vil det, vil debatten nå gå mellom ulike miljøproblemer. - I den debatten trenger vi flere forskerstemmer, sa Heidi Sørensen.
Frosker og snegler
Heidi Sørensen illustrerte dilemmaet i problematikken med frosken som ble funnet i en norsk fruktdisk. - Når er den en klimaflyktning som vi bør ta vare på? Og når er den en uønsket fremmed art som må utryddes?
Arvid Hallén viste til iberiasneglen som for mange norske hageeiere er blitt selve symbolet på uheldige konsekvenser av å få fremmede arter inn i landet. - Det vil nok kreve mer enn 3 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å utrydde den, mente Hallén
- I oppølgingen av Stortingets klimaforlik med styrket forskning om klima- og energi-spørsmål, må vi ikke glemme andre miljøutfordringer, sa Arvid Hallén.
- Det er store behov og utfordringer også på dette feltet. Kunnskap blir stadig viktigere, og vi må bidra til at den beste kunnskapen kan gjøre seg gjeldende.
Han sluttet seg til Heidi Sørensens oppfordring: - Det trengs flere forskerstemmer i debatten. Ikke frykt kritiske kolleger. Still opp når Dagsnytt 18 inviterer forskere til debatt og bidra til å nyansere bilde av miljøutfordringene, sa Hallén.
Nøkkelkunnskap
Også statssekretær Jens Revold fra Kunnskaps-departementet, som åpnet konferansens andre dag, oppfordret forskerne til å formidle. - Dere sitter med nøkkelkunnskapen og har derfor har et stort ansvar for å formidle, sa Revold som stilte på vegne av en forhindret minister.
Blant Regjeringens tiltak for å møte miljøutfordringene var også Revold opptatt av den nye Naturmangfoldloven som legger lista høyt. - Næringskreftene er så sterke her i landet at vi vil bruke loven til å ta vare på naturmangfoldet og utsatte arter, påpekte Revold.
Jens Revold representerte Kunnskapsdepartementet. (Foto: Anne Ditlefsen)
- Forskning er ikke noe slagord i det norske politiske systemet, men det er stor interesse for resultater og konsekvenser av forskningen. Det paradoksale er at mange ikke ser betydningen av utdanningssystemet, rekruttering og forsknings-infrastruktur for å bygge opp under og bidra til gode forskningsresultater, sa Revold.
Han trakk også fram miljøforskningen som et sentralt satsingsområde og understreket Kunnskapsdepartementets ansvar for å legge til rette for å stryke denne gjennom flere rekrutteringsstillinger, økte stipendiatsatser og utstyrsbevilgninger. Slike generelle tiltak må ses i sammenheng med Stortingets klimaforlik og opptrappingsplanen for klima-forskning og utnyttes til også å styrke miljøforskningen.
- Miljøforskerne må på banen og utnytte mulighetene, sa Revold. - I den kommende forskningsmeldingen som departementet nå ber om innspill til, vil for eksempel globale utfordringer være et sentralt tema sammen med samarbeid og arbeidsdeling i forskningssystemet. Når det gjelder for eksempel nordområdesatsingen, kommer vi ingen vei uten å ta med de gode miljøene i sør. På samme måten bør norske miljøer spille seg inn og ta del i den store regnskogsatsingen, påpekte Revold.
- Publisert:
- 19.11.2008
- Sist oppdatert:
- 20.11.2008
