UTDANNING 2020:
– Det er ikke sunt å gå i takt
Utdanningsforskning må bli et flerfaglig felt. – Det er ikke et sunnhetstegn når alle går teoretisk og metodisk i takt. Vi må opprettholde bredden, sier Kirsti Klette, programstyreleder for UTDANNING2020.
Nasjonale og internasjonale kapasiteter på utdanningsforskning – fra ulike fag og forskningstradisjoner – var 4. mars invitert til kick-off seminar i Oslo for Forskningsrådets nye satsing, forskningsprogrammet UTDANNING 2020.
Kirsti Klette er programstyreleder for UTDANNING2020 (Foto: Sidsel Flock Backmann)
– Programstyret ønsket å starte en debatt. Vi trenger å diskutere noen hovedutfordringer vi har innen dette forskningsfeltet i Norge, både med hensyn til forskningsmetoder, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Derfor inviterte vi ulike personer som bringer nye perspektiver inn i forskningen, sier Klette.
Forskningrådets administrerende direktør Arvid Hallén mener vi er kommet langt på utdanningsforskning i Norge.
– Likevel har vi behov for å bygge dette som et enda sterkere forskningsområde. Det er et enormt press fra politikerne om å få svar på mange spørsmål om hva som virkelig virker i skolen. For å gi slike svar er det nødvendig med relevant teori og robuste metoder, sier Hallén.
Klette er enig med Hallén og viser til at den empirisk orienterte utdanningsforskningen har økt betydelig det siste tiåret. Men det er ennå et stykke igjen før forskningsvolumet er i tråd med sektorens faktiske utfordringer.
– I mange år har utdanningsforskere forsøkt å finne opp hjulet på nytt og stadig startet fra "scratch". Nå beveger vi oss endelig framover. Vi har nådd et stadium hvor vi kan gå videre og bygge på og bygge ut eksisterende forskning, sier programstyrelederen.
– En stor utfordring nå er å formidle den kunnskapen vi har ut til praksisfeltet, legger hun til.
Må bygge felles kultur
Professor i økonomi, Dominique Foray fra Ecole Polytechnique Fédéral de Lausanne i Sveits, slo under seminaret fast at det er strukturelle forhold som hindrer innovasjon i utdanningssektoren, sammenlignet med andre sektorer.
Innovasjon forutsetter at man utvikler og ”kodifiserer” et felles språk og en kultur for anvendelse av forskning i praksis.
Dominique Foray fra Ecole Polytechnique Fédéral de Lausanne i Sveits (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Klette mener også det er viktig at utdanningsforskningen utvikler felles verktøy og kvalitetsindikatorer.
– I UTDANNING 2020 har vi definert utdanningsforskningen som et flerfaglig og bredt felt der økonomer, pedagoger, sosiologer, statsvitere og fagdidaktikere går sammen om å bygge og utforske et fagfelt.
Økonomer er for eksempel gode på nettopp indikatorer, samtidig som deres indikatorer er hentet fra økonomiske modeller og tenkning med ditto begrensninger.
- Vi trenger dem i et forskningsfelt som tradisjonelt har vært preget av mye ideologisering og lite instrumentalisering og indikatortenkning, mener Klette.
Nå blir utfordringen for det nye programstyret å få representanter for ulike fag og ulike fagtradisjoner til å samarbeide og sammen bygge utdanningsforskningen som et robust fagfelt.
Bruk registerdata!
Kjell Salvanes, professor ved Norges Handelshøgskole, sa i sitt innlegg under seminaret at det fortsatt er mye vi ikke vet om norsk skole. Men han frykter at utdanningsforskningen kan gå glipp av unike muligheter til å få slik kunnskap.
– Vi vet at lærerne er viktige, men vi vet ikke hva som gjør en lærer god. Vi vet at vi har mye frafall fra videregående skole, men vi vet ikke hva som skjer med dem som faller fra.
Slike spørsmål kan vi få svar på om vi bruker de unike registerdataene vi allerede har i Norge. Vi har ekstremt gode muligheter for å gjøre skikkelig forskning på dette i Norge og Skandinavia. Det største problemet nå er å ”selge inn” disse ideene til utdanningsforskerne, mener Salvanes.
Kirsti Klette mener at det tidligere skillet mellom kvalitativt og kvantitativ forskning har ført til en metodisk skjev skolering, kanskje særlig innen sosiologi og pedagogikk. Disse fagene er først og fremst er skolert innen kvalitativ metode de siste tiår.
Richard Shavelsson fra Standford University, USA. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Fornyingen i dette programmet ligger i at vi må kombinere datakildene og få til et kreativt samarbeid mellom kvalitativ og kvantitativ metode. Jeg ser at det kan bli utfordrende, innrømmer hun.
Hvordan oppsummere kunnskap?
Professor Richard Shavelson fra Stanford University i USA er opptatt av å finne kvalitetskjennetegn, på tvers av metodiske tilnærminger.
Under Bush-administrasjonen ble amerikanske utdanningsforskere presset for mye på relevans, mener Shavelson. Han advarer Norge mot såkalte clearinghouses, institusjoner som er opptatt av å finne en ”gullstandard” for hva som virker og ikke virker i skolen.
Sven Erik Nordenbo er leder for Dansk Clearinghouse for utdanningsforskning og inntok under seminaret ikke overraskende det motsatte standpunkt.
Sven Erik Nordenbo fra Dansk Clearinghouse (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Vi kunne nok gjort mer for å generalisere kunnskap om skole i Norge, på tvers av studier og fag, og gjerne finne en såkalt temporær ”gullstandard”, om du vil. Men det er en stor vitenskapelig utfordring i våre fag og det forutsetter et visst volum på forskningen, sier Klette.
Kunnskapsdeling var en annen utfordring programstyret for UTDANNING 2020 ønsket å sette på dagsordenen under seminaret.
Spørsmålet lyder kort sagt: Hvordan få kunnskap ut til lærerne?
– Det hjelper ikke bare å publisere i vitenskapelige tidsskrifter når vi skal nå ut med kunnskapen vi har til praksisfeltet. Dessverre har ikke de utdanningsvitenskapelige fagene verktøy som forteller hvordan man skal løse dette.
- Lærerne har ikke en Felleskatalog, slik for eksempel sykepleiere og legene benytter seg av.
- Her har det nye Kunnskapssenteret for utdanning, som Forskningsrådet vil opprettet fra 2011, en stor oppgave foran seg, mener programstyrelederen.
- Publisert:
- 10.03.2010
- Sist oppdatert:
- 17.03.2010
