Norske resultater fra det 7. rammeprogram
Det er norsk deltakelse i rundt 5.000 søknader av totalt 92.600 innkomne søknader hittil i EUs 7. rammeprogram. Så langt deltar det norske aktører i 1 183 prosjekter i de ordinære aktivitetene i rammeprogrammet. Via disse prosjektene har Norge mottatt rundt 4,5 mrd. kroner.
Tallene fra EUs egen database blir oppdatert tre ganger i året, og de siste tallene er fra november 2012. Denne oppdateringen viser at det er norsk deltakelse i 6,4 prosent av alle prosjekter som får finansiering i rammeprogrammet.
Det er innenfor miljø og klimaprogrammet, Environment, at Norge er aller sterkest representert, hvor mer enn hvert fjerde innstilte prosjekt har norsk deltakelse. Samtidig er kvaliteten på de norske søknadene langt høyere enn snittet for alle deltakerlandene i Environment. Andre programmer med høy norsk representasjon og søknadskvalitet er først og fremst Security (sikkerhet), Energy (energi), BIO (matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi) og RI (forskningsinfrastruktur).
Mest EU-støtte har Norge mottatt via sin deltakelse i ICT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), Environment og ERC (program for fremragende forskning).
Tabellene nedenfor viser henholdsvis en oversikt over prosjekter som får finansiering i EUs 7. rammeprogram og den estimerte EU-støtten til Norge, fordelt på program. Tabellen som viser antall prosjekter gir også en oversikt over suksessrater, både for alle deltakerlandene samlet, og de norske andelene. Samlet sett er den norske suksessraten er på nesten 24 prosent, godt over snittet for alle deltakerlandene i rammeprogrammet. Suksessraten viser hvor stor andel av de norske søknadene som er blitt innstilt for finansiering, og er dermed et mål på kvaliteten i søknadene.
Av de norske aktørene er instituttene den sektorgruppen som deltar mest, og mottar det klart høyeste støttebeløpet. I denne gruppen finnes også den største norske enkeltaktøren, SINTEF. Andelen av alle de norske deltakelsene er høyere for bedriftene enn for UoH-sektoren. Derimot har UoH-sektoren en høyere andel av den totale EU-støtten til Norge.
Norske aktører fra henholdsvis institutt- og UoH-sektoren innhenter mer i EU-støtte enn hva deres deltakerandeler skulle tilsi. Aktører som ikke hører hjemme i noen av de tre andre sektorene har de laveste andelene i rammeprogrammet, både når det gjelder deltakelsene og EU-støtten.
- Publisert:
- 30.06.2010
- Sist oppdatert:
- 26.11.2012