Gå direkte til innhold
 

Styrket helhet i forskningspolitikken

Da Forskningsrådet ble evaluert i 2001 pekte man på at Rådet som skulle sikre helhet i norsk forskningspolitikk, var underlagt 16 ulike departement som var lite samordnet. Gudmund Hernes stilte alt i 1994 det retoriske spørsmålet: Kan man vente at et underordnet organ kan samordne 16 overordnede organer? Flertallskoalisjonen bør nå benytte anledningen til å diskutere hvordan forskning behandles i regjeringsarbeidet.

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk, der alle departement har et ansvar for forskning innenfor sitt område, er et viktig og positivt element i vårt system. Men modellen forutsetter en viss sentral samordning og i dag er denne svakere enn ønskelig. Dermed kan sektorprinsippet bli en ulempe og ikke et forskningspolitisk trumfkort.

Kunnskapsdepartementet har et formelt koordineringsansvar, men fullmaktene synes svake. Statsråden leder Regjeringens forskningsutvalg (RFU), men dette har fått mindre betydning. Dermed blir forskningspolitikken i for stor grad en sum av enkeltdepartementenes prioriteringer innenfor rammen av en uoversiktlig sektorkamp, uten at helheten blir tilstrekkelig vurdert.

Forskningsrådet utarbeider som forskningspolitisk rådgiver helhetlige budsjettforslag, med forslag til hovedprioriteringer innenfor vedtatte forskningspolitiske mål. Men i praksis møtes ikke forslaget med tilstrekkelig felles oppmerksomhet, verken samlet eller i forhold til den enkelte hovedprioritering, selv om disse oftest krever samarbeid mellom flere departement.

Forskningsrådet har også en viktig rolle som samordner av flere departementers innsats på viktige forskningsfelt. Mye er opp til egen arbeidsmåte, men oppgaven blir enklere der det skjer en aktiv samordning av de ulike departementenes roller og interesser. I oppfølgingen av klimaforliket leder Kunnskapsdepartementet (KD) en slik prosess med Rådet som tilrettelegger, med etableringen av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi som ett av resultatene. Behovet for slik samordning vil vokse.

For å sikre et sterkere forskningspolitisk helhetsgrep bør RFU vitaliseres. Forskningsministeren kan forberede sakene men statsministeren bør lede utvalget. Alternativt må KDs samordningsrolle forankres i et tettere samspill med Statsministerens kontor. Dette skulle ikke undergrave departementenes ansvar. At samtlige departement har ansvar og bidrag til forskningspolitikken, og mer enn 20 mrd kroner fra 17 departement kanaliseres inn mot dette politikkområdet, skulle være gode grunner for en slik kobling.

Skrevet av:
Arvid Hallén

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde