Store potensial i nordområdeforskningen
Forskningsrådet vil spesielt peke på behovet for økt forskningsinnsats i næringslivet.
KRONIKK
Av Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør, Norges forskningsråd
Norges forskningsråd vil i juni vedta en egen nordområdestrategi som adresserer forskningsmuligheter og -behov i og for nord. Strategien peker på behov for økt kunnskap for samfunnsutvikling, styrket forskningsinnsats i næringslivet og bedre koblinger mellom næring og forskningsmiljøer i nordområdene. Den peker også på unik natur, store ressurser og kulturmangfold som gir nordområdene spesielle forskningsmuligheter.
Norge skal forvalte nordområdene på en bærekraftig måte på vegne av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet. Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet, normalisering av forholdet mellom Norge og Russland og følgene av global oppvarming vil prege utviklingen framover. Dette er globale endringer som potensielt vil få stor betydning for et sårbart og unikt miljø, på utnytting av store marine ressurser, næringsutvikling og utvikling av det nordnorske samfunnet og av urfolkssamfunnene rundt Arktis. Det reiser spørsmål av utenriks- og sikkerhetspolitisk art.
Viktigste satsingsområde
Nordområdene er ifølge både den foregående og den nåværende regjering den region i Norge som vil oppleve de største endringene i tiden framover. I Soria Moria-erklæringen utpekes nordområdene til «Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer». Regjeringen har utformet en nasjonal nordområdesatsing med både utenrikspolitiske og regionalpolitiske dimensjoner. Det handler om å utvikle de store mulighetene som finnes i nord, både i Arktis, i samarbeidet med Russland og i den nordlige landsdel.
Forskningsrådet har utviklet en forskningsstrategi for nordområdene gjennom en omfattende, åpen prosess i dialog med forvaltning, politiske miljøer, organisasjoner, næringsliv og forskningsinstitusjoner i Vadsø, Karasjok, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø, universitetsbyene i Sør-Norge og forskningsmiljøene på Svalbard. Det er gjennomført høringskonferanser i Tromsø og Oslo, samt en skriftlig høringsrunde. Det tas sikte på å vedta strategien forskning nord i Forskningsrådets hovedstyre i juni.
Forskningsrådet har bred tilnærming til forskningens bidrag i samfunnets nordområdesatsing. Store kunnskapsbehov knyttet til politikkutforming og forvaltning, og til utvikling av et høyteknologisk næringsliv krever forskningsresultater av beste merke. Vi må derfor mobilisere de beste forskningsmiljøene i Norge og, gjennom dem, kontakt med de beste miljøene internasjonalt.
Vekstkraft
For det andre er forskningsvirksomheten i seg selv viktig. På Svalbard er forskning en av de tre store næringene som markerer norsk tilstedeværelse. Forskning er også viktig som arena for samarbeid med andre land, som kan utvikles videre til samarbeid om blant annet utvikling av regelverk, forvaltning og utbygging av infrastruktur. Dessuten er forskningsvirksomheten viktig for innovasjonssystemet. Dersom forskning skal kunne bidra til nyskaping og vekstkraftig næringsliv, trengs samspill som sikrer utveksling av kompetanse mellom forskning og næringsliv. Dette krever nærhet.
For det tredje har nordområdenes unike forskningsmuligheter. Beliggenhet og geografiske forhold, store naturressurser og ulike kulturers møte kan gi grunnlag for ny allmenn innsikt og utvikling av samfunns- og næringsliv.
Store behov
Det er store behov og store muligheter i nordområdene. De store behovene er knyttet til å bedre kunnskapsgrunnlaget for god utnyttelse av ressursene, bærekraftig forvaltning og samfunnsutvikling, og ikke minst til å øke forskningsinnsatsen i og for næringslivet.
Viktige samfunnsutfordringer reiser store forskningsbehov: Hvordan kan petroleumsressursene utnyttes og bidra til en robust samfunnsutvikling med minst mulig skade på miljøet og de marine biologiske ressursene? Hvordan kan vi best mulig forvalte miljøet og utnytte de store marine biologiske ressursene? Hvordan kan forskning på kritiske områder bidra til bedre livsvilkår i nord? Hvordan kan Arktis bli en region for samarbeid og utvikling? Hvordan kan forskningen bidra til næringsutvikling og økt forskningsinnsats i næringslivet i nord?
Alle regioner må løftes
Forskningsrådet vil spesielt peke på behovet for økt forskningsinnsats i næringslivet. For å nå det politiske målet om at forskningen skal utgjøre tre prosent av BNP i 2010 og at næringslivets andel av dette skal være to prosent (mot 0,9 prosent i 2003), må alle regioner – også Nord-Norge – løftes. Dette er viktig for landet og for Nord-Norge. I 2003 lå forskningsinnsatsen i næringslivet i Nord-Norge på cirka 30 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger.
Landsdelen er preget av naturressursbaserte næringer og en bedriftsstruktur med mange små enheter. Dette er karakteristika som alle steder innebærer liten forskningsinnsats i næringslivet. Dessuten er mange av de større bedriftene deler av konserner som har sin forskningsvirksomhet lokalisert i andre deler av landet. Gode forklaringer betyr imidlertid ikke at vi kan slå oss til ro med situasjonen. Mer tilpassede virkemidler fra blant annet Forskningsrådet kan bli et viktig bidrag til å koble næringsliv og god forskning regionalt.
Store muligheter
Samtidig er det store muligheter i nord. Forskning dreier seg om å svare på spesifikke spørsmål, men også om å utnytte de mulighetene som gis til økt innsikt. Her er det unike muligheter i nord, innen romforskning, polarforskning, bioteknologisk forskning, forskning om kaldt klima og om klimaendringer, forskning om flerspråklige og flerkulturelle samfunn for å nevne noe. Ny innsikt vil senere kunne danne grunnlag for samfunns- og næringsutvikling.
Nordområdene har også en universitets- og høgskolesektor som er godt utbygd, faktisk litt bedre enn landsgjennomsnittet per innbygger. Av historiske grunner har denne sektoren i hovedsak vært vendt mot det offentlige. En viktig oppgave framover er å mobilisere Universitetet i Tromsø og landsdelens høgskoler til innsats for næringslivet. Dette krever en aktiv medvirkning fra Forskningsrådet og bevilgende myndigheter, og ikke minst en målrettet innsats fra næringslivet og forskningsinstitusjonene selv.
Store potensial i nordområdeforskningen Nordlys 18. mai 2006