Obama satser på ny energipolitikk
Med Barack Obama i Det hvite hus får vi en ny samarbeidspartner i energipolitikken som vi både kan og bør la oss inspirere av.
Av
Arvid Hallén, administrerende direktør
Fridtjof Unander, avdelingsdirektør for energi og petroleum
Forskningsrådet
Med Barack Obama som ny president, vil USA kunne ta en lederrolle i kampen mot dramatiske klimaendringer.
Med Barack Obama som ny president, vil USA kunne ta en lederrolle i kampen mot dramatiske klimaendringer. - En ny energipolitikk er min prioritet nummer én, har Obama sagt ved flere anledninger. Nå vil Europa og Norge oppleve en partner som på dette viktige området framstår som mer ambisiøse enn oss, og som vi vet har en tradisjon for å realisere sine månelandingsprosjekter.
Obamas offensive energipolitikk begrunnes både som klimatiltak og et behov for forsyningssikkerhet. Derfor står et ønske om å gjøre USA uavhengig av oljeimport sentralt for Obama, men det er ingen tvil om at det nå ligger en klar erkjennelse av klimaendringenes alvor til grunn for en ny amerikansk energipolitikk. Blant annet går Obama inn for et nasjonalt kvotehandelssystem med sikte på å redusere amerikanske klimagassutslipp med 80 prosent innen 2050. Allerede i 2012 skal 10 prosent av all elektrisk kraft komme fra fornybare kilder, økende til 25 prosent i 2025.
Og Obama ser et enormt næringspolitisk potensial: I sitt program sier han at en massiv satsing vil skape fem millioner nye jobber i en ny energiøkonomi, gjennom å investere 150 milliarder dollar over de neste ti årene i fornybare energikilder, lavutslippskraftverk, energieffektivisering og produksjon av hybridbiler. Han vil bruke penger fra klimakvotehandelen til å utdanne en kvalifisert arbeidsstyrke som skal ta USA inn i en ny økonomisk epoke. Også norske bedrifter som har posisjonert seg i det amerikanske markedet vil kunne nyte godt av denne satsingen.
For å nå sine ambisiøse mål, må Obama også gjøre noe med amerikansk forskningspolitikk. Han har pekt på at de føderale forskningsinvesteringene på energifeltet nå er lavere enn de var på slutten av 1970-tallet. Han vil doble de føderale investeringene til grunnforskning på nye energiløsninger til seks milliarder dollar i året. Ikke minst vil han skape et eget fond for ren energiteknologi som skal hjelpe forskningsprosjekter over i en kommersiell fase, med en årlig føderal kapitaltilførsel på ti milliarder dollar.
Av spesielt stor interesse for Norge, er Obamas ambisjoner for såkalt Enhanced oil recovery (EOR). Dette handler blant annet om å utvinne mer olje fra eksisterende felter ved å injisere CO2 i oljebrønnene. På denne måten kan man også lagre karbondioksid på en sikker måte. Obama vil også satse på kullkraftverk med CO2-håndtering, og tar sikte på å etablere fem slike fullskala-kraftverk så snart som mulig. Begge disse områdene er av stor interesse for norske forsknings- og teknologimiljøer. Vi har god ekspertise på feltet og kan gi viktige bidrag, men kan også ha mye å lære av de amerikanske prosjektene.
USA er verdens største forskningsnasjon, og står for over 40 prosent av FoU-investeringene i OECD-området. Norge og USA har gjennom mange år utviklet et tett forskningssamarbeid. Allerede i 2004 startet et formelt samarbeid med USA om CO2-håndtering, og dette får vi nå muligheten til å videreutvikle. For at vi skal framstå som en attraktiv partner for amerikanerne, er det imidlertid viktig at vi ikke slakker av på våre egne ambisjoner. Vi har god kompetanse innen EOR-forskningen, men den offentlige finansieringen er for tiden ikke i samsvar med potensialet for suksess. Nå bør vi gripe den muligheten som nye amerikanske initiativer gir oss.
I Norge har vi det siste året lagt grunnlaget for en offensiv forskningspolitikk for nye energiløsninger. I mange år har Norge ligget langt etter sammenlignbare land på dette feltet, men i klimaforliket la Stortinget føringer for en vesentlig opptrapping. I 2009 ligger de offentlige FoU-bevilgningene til fornybar energi 300 millioner kroner høyere enn i 2007, og allerede i februar vil Forskningsrådet kunngjøre hvilke institusjoner som blir tildelt de prestisjetunge forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). For vår egen del har vi samlet all forskning på energiløsninger, petroleum og CO2-håndtering i samme avdeling for å stå bedre rustet til å trekke synergieffekter ut av erfaringer som gjøres på flere felter.
Norge har utviklet seg til å bli en verdensleder på petroleumsvirksomhet til havs. Dette kan vi nå nyte godt av når vi leter etter løsninger på fangst og lagring av CO2 og når vi utvikler kongstanken om store vindmølleparker i Nordsjøen. Dette er teknologier der Norge har gode forutsetninger for å kunne gi viktige bidrag til det internasjonale samarbeidet, samtidig som vi kan bygge egne næringsgrener for framtiden.
Mer kunnskap er avgjørende for å finne nye teknologiske løsninger. Men selv om takten har økt vesentlig i norsk politikk, må vi ikke glemme at innsatsen ennå er alt for lav for at Norge skal gi vesentlige bidrag til løsningen av klimakrisen. Med president Obama i Det hvite hus vil vi få en ny samarbeidspartner som vi både kan og bør la oss inspirere av.
(Artikkelen er publisert i papirutgaven til Dagens Næringsliv tirsdag 11. november 2008, under Debatt & innlegg side 3.)
