Gå direkte til innhold
 

Norge - en stormakt innenfor polarforskning

Om Norge er en liten forskningsnasjon i verdensmålestokk, er vi store innenfor polarforskning.

KRONIKK   
(På trykk i Aftenposten mandag 7. juni 2010)

Arvid Hallén, administrerende direktør,
Norges forskningsråd
Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør,
Norges forskningsråd


Det er derfor ikke tilfeldig at over 2000 polarforskere i morgen samles i Norge til den største internasjonale konferansen om polarforskning noen sinne.

Norges rolle som vertskap for verdenskonferansen som skal oppsummere de vitenskapelige resultatene av Det internasjonale polaråret, manifesterer vår sentrale posisjon i internasjonal polarforskning.

Avslutningskonferansen vil rette oppmerksomheten mot polarområdenes vitale betydning for det globale klimasystemet. Polaråret har bidratt vesentlig til å forbedre klimamodellene og øke kunnskapen om klimautviklingen. Resultatene fra Polaråret vil være et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for FNs neste klimatoppmøte i Mexico i desember.

Tredje største nasjon

Norge har vært en betydelig bidragsyter til Polaråret. Med en bevilgning på 330 millioner kroner har vi finansiert 27 forskningsprosjekter. Vi er verdens femte største polarforskningsnasjon, foran blant andre Russland. I Arktis er vi på bronseplass, etter USA og Canada.

Mens norsk forskning står for 0,6 prosent av verdens samlede vitenskapelige kunnskapsproduksjon, er seks prosent av polarforskningen produsert i Norge (målt i antall vitenskapelige artikler). Det framgår av en undersøkelse NIFU STEP gjennomførte i 2009 på oppdrag fra Nasjonalkomiteen for polarforskning. I perioden 1981 til 2007 sto norske forskere for vel 4.000 av de 53.000 polarforskningsartiklene som ble produsert på verdensbasis. I tillegg driver norske institusjoner mye forvaltningsrettet forskning og rådgivning.

Arktis og Antarktis

Norge er det eneste landet i verden som både har herredømme over store deler av Arktis og dessuten har store krav i Antarktis. Det gir oss et betydelig forvaltningsansvar på vegne av det internasjonale samfunnet. Norge har derfor faste forskningsinstallasjoner både i Arktis og Antarktis.

Nylig har vi fått utvidet vårt areal i Barentshavet med 250.000 kvadratkilometer gjennom avtalen med Russland om delelinjen. Med det følger det store nye forvaltningsutfordringer. Vi er også en av de største høstenasjonene av marine ressurser i Sørishavet. Det skulle bare mangle om vi ikke skulle sørge for fortsatt å være i polarforskningens førstedivisjon.

Det er umiddelbart lettest og i tråd med Regjeringens nordområdestrategi å få forståelse for forskningsbehov i våre nærområder i nord. Omtrent 90 prosent av den norske forskningsproduksjonen foregår da også knyttet til Arktis.

Det tilsvarende tallet for Antarktis er under 10 prosent, mens noe forskning omfatter begge polområdene. I Antarktis er det bare Danmark av de 11 store polarnasjonene som leverer mindre forskning enn Norge. Vi må erkjenne at helårsstasjonen Troll utnyttes for dårlig. Hvis Norge skal ta sin del av ansvaret for kunnskapsoppbyggingen, bør vi ha en mer systematisk og omfattende forskningsinnsats i Antarktis.

Økt aktivitet i Arktis

Redusert isdekke og tynnere is vil trolig føre til at aktivitetsnivået i Arktis vil øke innen fiskeri, olje/gass, skipsfart og turisme. Polarforskning har stor betydning for innovasjon og næringsutvikling i nord. For å få til en effektiv og bærekraftig økonomisk utnyttelse av ressursene i polare områder, er det nødvendig å øke forsknings- og utviklingsinnsatsen. Det trengs også mer kunnskap om effekter av slik aktivitet, om hvilke styringsutfordringer slike endringer vil medføre på nasjonalt og internasjonalt nivå og hvordan de arktiske statene kan bidra til å møte slike utfordringer.

Den forskningen som er gjennomført i løpet av Polaråret, har gitt betydelige kunnskapsbidrag, ikke minst om klimautviklingen. Dette vil gi grunnlag for bedre værmeldinger og varsling av is og isfjell, og vil øke sikkerhet og beredskap. Men modellene må utvikles videre, og det trengs bedre kompetanse for å utnytte blant annet satellittovervåkning.

Norge vil satse på polarforskning også etter Polaråret.

Skrevet av:
Arvid Hallén, administrerende direktør, Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør.

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde