Gå direkte til innhold
 

Mer forskning for hver krone

Den forskningspolitiske debatten domineres av kravet om økt satsing. Dette kravet er svært godt begrunnet. Vi taper muligheter med utdatert utstyr og ved at produktive forskere sliter med å skaffe helt nødvendige driftsmidler, og ved svak basisfinansiering av instituttene. Ressursutfordringen er reell, men vi må også sette fokus på hvordan vi bruker ressursene.

Debattinnlegg av Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd, Aftenposten 2. september 2009.

Er strukturen i forskningssystemet god nok? Stjernøutvalget fryktet at det store antallet institusjoner senker kvaliteten både på forskning og høyere utdanning. Vi må spre høyere utdanning slik at hele landet utvikles, men samtidig ikke legge opp til en struktur som er uegnet for forskning. Forskningsmeldingens fokus på samarbeid og konsentrasjon (SAK) må følges oppmed konkrete virkemidler gjennom finansieringssystem og rammebetingelser.

Ett grep er å la institusjonene konkurrere om større prosjekter slik at man bygger opp under sine beste miljø. Senterordninger som SFF har bidratt til å skape mer produktive og effektive grupper med tydeligere forskningsledelse. De nye forskningssentrene for miljøvennlig energi styrker nå samarbeidet mellom de fremste miljøene på de ulike teknologi- og temaområdene.

Et annet spørsmål er om dagens universiteter har rammebetingelser som sikrer en effektiv utnyttelse av forskningsmidlene? Det tas nå europeiske initiativ for modernisering av universitets- og høgskolesektoren gjennom mer autonomi og større ansvar. Forskningsmeldingen understreker at institusjonene allerede har stor frihet. Likevel arbeider man tradisjonelt, for eksempel når det gjelder ansettelser. Er det myndighetenes øvrige rammebetingelser som gjør det vanskelig å ansette på budsjetterte inntekter? Manglende fleksibilitet vil være en trussel mot effektiv rekruttering og dermed mot norsk forskning.

UoH-sektorens utfordringer er ikke minst knyttet til det doble oppdraget. En stor del av forskningsmidlene bevilges som en andel av ressursene til undervisning. Det er ikke galt at utdanningsfag som vokser, får økte ressurser til forskning. Prinsippet om forskningsbasert høyere utdanning må beholdes. Problemet er at mekanismene for å følge opp forskningsprioriteringer blir for svake og indirekte.

Det mest kritiske spørsmålet for et lands forskning gjelder kvalitet. Norsk forskning har hatt en stigende kurve og vi har miljøer som hevder seg helt i spiss, men vi har også store utfordringer. Vi har kommet svakt ut i det europeiske forskningsrådets tildelinger og vi må finne ut hvorfor. Vår evne til å konkurrere internasjonalt vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.

Forskningsrådet har en nøkkelrolle for å sikre kvalitet og den må også løpende vurderes. En begrunnelse for at Forskningsrådet fordeler forskningsmidler, er at vi gjennom en nasjonal konkurranse finner fram til de aller beste prosjektene. Arbeidsmåten må være slik at kvalitet sikres uten at sektoren påføres effektivitetstap. Men når forskere som mangler driftsmidler på egne budsjetter, etterspør småbevilgninger, vil ikke Forskningsrådet kunne være en effektiv fordelingsmekanisme. Slike midler må sikres gjennom basisfinansiering og institusjonene må selv ha gode fordelingsmekanismer.

Departementenes rolle i forskningspolitikken må også diskuteres. Forskningsrådet iverksetter langsiktige forskningspolitiske prioriteringer gjennom programsatsinger i samarbeid med departementene. Samtidig går disse langt i årlig øremerking av bevilgninger til kortsiktige og avgrensende satsinger. Dette medfører transaksjonskostnader og det gir overføringer av bevilgninger mellom budsjettår. Det er behov for et mer forutsigbart og langsiktig bevilgningssystem slik Stortinget var opptatt av i behandlingen av forskningsmeldingen.

Vi nyter i dag godt av tidligere års forskning på omtrent alle livets områder. Å investere en prosent av verdiskapingen til offentlig finansiert forskning, vil om få år sees på som et beskjedent mål. Men samtidig må vi skape trygghet for at midlene brukes effektivt.

 

Skrevet av:
Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde