Gå direkte til innhold
 

Manglende kunnskap er en risiko

22.juli-kommisjonen avdekket alvorlig svikt i samfunnets beredskap og evne til å avverge og beskytte befolkningen. Det er en ubehagelig kjensgjerning at kunnskap på dette feltet ikke har vært prioritert i Norge.

Rettssaken og 22. juli-kommisjonens rapport har gitt oss mange svar, men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål. Omfattende og systematisk utvikling av kunnskap er nødvendig for å gi det norske folk bedre beskyttelse. Hva kan myndighetene, samfunnet og vi som enkeltpersoner gjøre for å hindre at det skjer igjen?

Justissektoren har svake tradisjoner for å se betydningen av metodisk kunnskapsoppbygging gjennom forskning. Av de 18 departementene som Stoltenberg rår over, er det Justisdepartementet som bruker minst penger på forskning. Forskningsrådet startet i 2006 forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko med hovedfinansiering fra Justisdepartementet.

Programmet ble avsluttet i fjor sommer, og til tross for viktige resultater var det ikke vilje til å fortsette satsingen. I øyeblikket står Norge derfor uten finansiering øremerket samfunnssikkerhet og beredskap. Vi trenger grundige undersøkelser og dype refleksjoner for å utvikle systemer, organisasjonsformer, teknologi, og kompetanse som øker samfunnssikkerheten.

22. juli-kommisjonen legger hovedvekt på ledelsessvikt og problemer med styring, samhandling og kultur i og mellom komplekse organisasjoner. Hva er riktig kompetanse og hvordan sikre effektive styrings- og beslutningssystemer? Oftest vil det være flere offentlige og private organisasjoner og bedrifter som må samarbeide – i økende grad også over landegrenser. Dette er sentrale og innfløkte spørsmål der forskning er helt nødvendig som en del av grunnlaget for bedre løsninger.

Terrorhandlinger er ment å skulle skape frykt. Å få sikrere metoder for å vurdere hvilke trusler vi kan stå overfor og hvordan de kan avverges krever forskningsinnsats på flere områder. Det vil alltid være noen som deler terroristens synspunkter, men langt fra alle disse utgjør en reell trussel. Forskning kan gi oss sikrere kunnskap om hva det er som kan bringe en person eller gruppe fra ekstreme holdninger til voldelig handling, og hva som kan endre holdninger. Vi må også vite mer om hvilken rolle mediene spiller, og her bør både kjente og nye sosiale medier studeres nærmere.

De ansvarlige må utvikle kunnskap om de risikoer de står overfor og innrette seg deretter, framholder kommisjonen. Men risikoanalyse er ingen enkel sak. Den teknologiske utviklingen har gjort samfunnet mer velorganisert, mer komplekst og mer sårbart. Sårbarhet er knyttet til kritisk infrastruktur som strømforsyning, transportnett, IKT-systemer og finanssystemet.

Både ekstremvær, tekniske eller menneskelige feil og kriminelle handlinger kan medføre omfattende skader på samfunnsfunksjoner, liv og helse. Forskning kan bidra til at vi får sikrere risikovurderinger, og mer kunnskap om hvordan samfunnet kan gjøres mer robust i en situasjon med økt sårbarhet.

Mer åpenhet, mer demokrati, men aldri naivitet var holdningen statsministeren møtte terrorhandlingene med, og som Norge ble kjent for. Men hvordan henger sikkerhet sammen med åpenhet, demokrati og tillit? Og hvordan balansere mellom tillit og håndfast og høyteknologisk beredskap? I den grad teknologiske løsninger utvikles, hvordan unngår vi at disse svekker åpenhet, demokrati, personvern og likeverd? Samfunnet trenger at forskere arbeider videre med disse spørsmålene.

22. juli-kommisjonen har i stor grad gjort bruk av forskningsresultater og av samtaler med forskere. Forskningen bidrar til å forstå hendelsesforløp og dermed tiltak som kan gi bedre forebygging. Men ny kompetanse må bygges, og da kreves bevisst satsing.

Forskningsrådet har tatt et nytt initiativ til et forskningsprogram, og med klarsignal om finansiering, kan det komme i gang meget raskt. Fordelen med et forskningsprogram ligger ikke minst i mulighetene til å se risikovurdering, forebygging, beredskap og krisehåndtering, verdier, holdninger og handlinger i sammenheng. Dessuten vil et program bidra til kvalifisering av forskere til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid som ytterligere vil styrke den norske kunnskapsbasen.

22. juli-kommisjonens rapport er skarp og peker klart på hva som bør forbedres for å øke vår beredskap. Men spørsmålene knyttet til samfunnssikkerhet, risiko og beredskap vil alltid være komplekse og kreve en betydelig forskningsinnsats på mange områder. En solid satsing på ny kunnskap om samfunnssikkerhet og beredskap er en naturlig oppfølging av rapporten – og det vil gjøre Norge bedre rustet i møte med nye utfordringer og trusler.
 

Skrevet av:
Arvid Hallén

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde