Gå direkte til innhold
 

Klimateknologi i dødens dal

Olje- og gassvirksomheten er landets største kilde til CO2-utslipp. Den sto ifjor for over en fjerdedel av Norges samlede klimagassutslipp. Ved å ta i bruk ny, tilgjengelig kunnskap og teknologi kan Norge oppnå store kutt i de nasjonale utslippene og gi et betydelig bidrag til å oppfylle klimamålene for 2020.

Derfor etterlyser vi større vilje hos oljebransjen til å ta i bruk de nye løsningene.

Drøye 80 forskningsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådets programmer Petromaks og Demo 2000 utvikler teknologi og løsninger som sammen vil kunne redusere klimautslippet fra norsk sokkel betydelig. Kuttmuligheten er størst for selve boringen. Der kan utslippene kuttes med over halvparten.

I dag er det en tendens til at oljeselskapene utsetter å ta i bruk ny teknologi, selv om den både er utprøvd og vellykket, noe OEDs «Utredning om økt utvinning på norsk kontinentalsokkel» beskriver utførlig.

Denne tregheten er så velkjent at ventetiden før ny teknologi tas i bruk har fått et eget uttrykk: Dødens dal.

For eksempel tok det omtrent 15?20 år fra de første ideene til kommersialisering av viktige teknologier som horisontal boring og 3D-seismikk.

Samtidig som Forskningsrådet opplever en økende interesse fra næringslivet, ser vi at søknadene til demonstrasjonsprogrammet Demo 2000 var mindre enn vanlig i forrige runde. I tillegg tar det lengre tid enn før å få gjennomført pilotene som er avtalt med oljeselskapene. Det er svært uheldig om det skal bli enda vanskeligere å få ny teknologi ut i markedet.

Denne dødtiden går ikke bare ut over mulig inntjening og utvinningsgrad. Det fører også til at vi får et mye høyere CO2-regnskap enn det som er nødvendig.

Her er ett eksempel:

Kraftproduksjon ved bruk av naturgass og dieselolje er hovedkilden til utslipp av CO2 fra norsk sokkel. Energieffektivisering og utfasing av turbiner som benyttes til kraftproduksjon, er et av de viktigste og mest miljøvennlige virkemidlene for energisparing og reduksjon av utslipp. Ved å erstatte ineffektive gassturbiner på norsk sokkel på sikt, oppnås en reduksjon av klimagasser tilsvarende det årlige utslippet fra over 2,5 millioner bensinbiler i Norge.

Løsningene Forskningsrådet har finansiert utviklingen av, er gode, og like viktig: De er det bransjen trenger. De er drevet frem av oljebransjen selv, og det er også oljebransjen, i samarbeid med leverandørindustri og forskningsmiljøene, som gjennom Forskningsrådets programstyrer og ekspertutvalg er med på å velge ut både forsknings- og demonstrasjonsprosjekter.

Mange av de nye løsningene er allerede pilotert og testet ut på norsk sokkel.

Flere eksempler:

En ny boremetode, som i dag utvikles med støtte fra Forskningsrådet, med kontinuerlig boring, har potensial for å halvere borekostnadene og redusere utslippene tilsvarende. Og ny teknologi, som åpner for å bore betydelig lengre horisontale brønner enn det som er vanlig i dag, vil kunne øke ressursgrunnlaget og gjøre omliggende små funn drivverdige.

Teknologien gjør at man kan klare seg med færre plattformer og færre rigger, som igjen betyr spart energi til bygging og drift av disse.

Hvorfor går det sent å få tatt i bruk bedre tekniske løsninger?

  • Oljeselskapene bruker lang tid på å beslutte pilottesting av ny teknologi siden det er teknisk og økonomisk risiko forbundet med piloter. Ordinær drift prioriteres for å sikre produksjon, og bruken av ny teknologi blir utsatt. I mange tilfeller har det imidlertid i ettertid vist seg at pilotene, og deres betydning, kan overgå all forventning, slik som med Ekofisk vanninjeksjon.
  • «Alle skal kvalifisere alt». Selv om noe er utprøvd av et oljeselskap, anses det likevel ikke som trygt for de andre. Alle vil teste ut teknologien på sin måte. Det gjør at det tar lang tid før ny teknologi kommer inn på markedet for fullt.
  • Det er viktig å få de nye mindre, oljeselskapene på norsk sokkel interessert og opptatt av innovasjon og teknologiutvikling. Det er uheldig at de nye oljeselskapene ikke støtter opp om uttesting av ny teknologi. Når disse overtar ansvar for større andeler av norsk sokkel må de også ta ansvar for at den beste teknologien blir brukt. Det er en norsk tradisjon å ha innovasjon i nye utbygginger, og det er en tradisjon for fremtiden!

Ved å vente taper Norge både miljøgevinster og inntekter. Den nye kunnskapen kan skape veldig store verdier samtidig som det utvikler oljevirksomheten i riktig retning.

Skrevet av:
Arvid Hallén, Administrerende direktør i Forskningsrådet

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde